Oslomann - Bli med på en episke reise gjennom livet til en helt vanlig Oslomann!
Hjem Add Om meg Kontakt

0

Du finner ny blogg og nettside på andreaskeland.no

 

Sees der! :D 

  • 0

    Det er med tungt hjerte jeg meddeler at Oslomann.blogg.no for denne gang legges ned! :(



     

    Du trodde kanskje du var kvitt meg?

    Haha, da må du tro om igjen!! Jeg har bare flyttet til et annet domene!! Et domene uten reklame, woop woop! :D 

    Og selv om mitt onde Alias, Oslomann fra og med nå blogger under www.andreaskeland.com, lover jeg å fortsette å gi deg de samme teite oppdateringene som før. Nesten da. Det blir et lite ansiktsløft, og kanskje noen andre temaer i tiden fremover! Heldigvis, kun til det bedre!
    Denne bloggen har gitt meg helt utrolig mange hyggelige, overraskende, morsomme og spennende stunder, og vil alltid være i mitt hjerte. Det var her jeg fant skrivelysten og med tiden har jeg også begynt å se hvordan fremtiden må være, for at jeg skal kunne drive med det jeg liker. 

    Jeg vil i tiden fremover være på utkikk etter gode faste spalter, flere temaer og kategorier samt innspill til hva dere ønsker å lese mer om! Oslomann på facebook overlever for denne gang. Jeg kan tross alt ikke miste mine 173 fantastiske trofaste følgere der! Dere er virkelig awesome, og fortjener en voldsom takk! I love you guys <3

    Alt i alt gjøres denne lille forandringen slik at nettopp du skal få en enda bedre leseropplevelse når du tar tid ut av din dag, for å følge min.

    Jeg ser frem til å underholde deg i tiden fremover, på mitt splitter nye nettsted; Andreaskeland.com, og håper inderlig at du fortsetter å lese! Det hadde jeg blitt veldig veldig glad for :) 



    Vi sees på ny site! 

    Mvh, for siste gang; Oslomann

     

    #oslomann #oslo #oslotips #blogger #wix #lørdagsnatt #takkfordennegang #sees 

     

  • 0



    ALT er bedre enn ingenting, og med litt flaks, kan ALT gå! 

    Du vil kanskje oppleve denne teksten som lang. Det beklager jeg. Jeg føler det er en historie verdt å fortelle uansett. Stay with me.

     

    Jeg har kjent den komme krypende igjen. Den jævla følelsen av at man ikke orker å lese til eksamen. Følelsen av at man begynner å komme bakpå, og at det blir mye å gape over. Det var særlig på nyåret jeg virkelig begynte å kjenne på det. En lang høst med enormt mye inntrykk hadde nok satt noen spor jeg ikke helt hadde forventet meg. Men det var ikke til å ta feil av, for jeg har vært der før, og jeg vet godt hvordan det gikk. Mye jobbing, endel reising og andre "utenomsportslige aktiviteter" ble plutselig fokus, og bøkene ble nok en gang liggende der de ikke hører hjemme. Nede i sekken.

    Det var markedsføring som stod på timeplanen, og pensum var relativt omfattende. Eksamensdato nærmet seg, og jeg fikk meg liksom ikke til å starte med lesingen. Dersom du har gått på skole i ditt liv, kjenner du helt sikkert følelsen..? Det er ikke så rart. Når først én eksamen er levert, er det på'n igjen med neste. Nye sider, nye bøker. Snart eksamen igjen. Never ending..

    Jeg skriver dette til deg, som kanskje er i samme situasjon, fordi dette faktisk er en gladhistorie. Selv om innledningen bærer preg av at ting var i ferd med å falle sammen, var det i dagene før eksamen jeg leste mitt eget innlegg om å droppe ut fra videregående skole. Om å ikke gi opp. Om å ta seg sammen, kline til og fullføre. Jeg skrev at noe av det viktigste du kan gjøre er å dukke opp på eksamen. Er det én ting som er helt sikkert, er det at å ikke møte opp, gir stryk. 

    Nå er du der. Nå har du muligheten. Du er rundt de du er glad i. Dere er alle i samme båt. Du er fortsatt ikke helt hektet av. For du klarer å redde deg inn. Hadde jeg visst den gang da, hvor mye en 2er ville reddet meg i etterkant, ville jeg gjort alt som stod i min makt for å få den. For om et år, kanskje to, kanskje fem, vil du ønske at du la ned innsatsen . Og skal jeg fortelle deg en hemmelighet? En 2´er handler nesten bare   om   å   møte   opp!

    Okei, unge herr Askeland. Nå har du valget du valgte å ikke ta forrige gang. Nå har du muligheten til å følge ditt eget råd. Rådet du nå er rundt på skoler og foreleser så ivirg om. Hva gjør du?

     

    21 timer til eksamen

    Det var torsdag morgen, og det var ganske nøyaktig 21 timer til eksamen. Foran meg lå boken, og på macen var det notater fra forelesninger jeg ikke hadde vært i. Hadde det vært eksamen akkurat nå, ville jeg ikke kunne svare på én eneste ting. Med en nybrygget kanne kaffe var det bare å sette igang. Gul markør fargela sidene i boken, mens jeg krysssjekket med notatene fra læreren. Sakte men sikkert fikk jeg jobbet meg innover i den tykke boken. 




    Jeg noterte for harde livet, og svarte på spørsmålene læreren hadde lagt ut på nettet som eksamensforberedelser. Timene gikk, og kaffekannen ble tom. Enkel matte sa meg at jeg måtte lese omlag et kapittel i timen for å komme meg gjennom hele boken. 18 kapitler. Da ville jeg ha nok tid til å få meg litt søvn før eksamen braket løs også. Etter ca 5 timer med intens lesing, hadde jeg kun fått lest og notert ned ca 3 kapitler. Faen, det skulle holde hardt. 

    20 timer senere våknet jeg. Boken lå på brystet mitt, og pennen stakk meg i siden. Den umiddelbare panikken slo meg! Hva er klokka? Har jeg forsovet meg? Er det for sent? Med ett stod jeg på gulvet og nistirret på klokka. 08.03. Jeg VET at jeg så på klokken rundt 06.00, mens jeg fortsatt leste. Dørene til eksamenslokalet stenger 08.45. Dårlig tid. Lite søvn. Hvor mye av det jeg leste i går..., eller..., isted, husker jeg? Hvor mye lærte jeg?

    40 minutter senere raser jeg inn dørene i eksamenslokalet, med en puls på 180, etter en lang og tung spurt fra t-banen. Nå er det ingenting mer jeg kan gjøre. Det som er lært er lært, og det som ikke er lært.. Vel, det får gå som det går.


    Resultatet

    Noen uker senere kom meldingen på klassens facebookgruppe. Resultatene var ute. Med klamme hender åpnet jeg Min side og gløttet gjennom fingrene. Og på macskjermen foran meg lyste verdens vakreste bokstav opp. En stor, buet, sammenhengende strek. 

    C.

    Jeg hadde stått. Med glans. 

    I det samme øyeblikket jeg snudde arket på eksamensdagen visste jeg nemlig at det siste døgnet hadde gitt avkastning. Fem spørsmål stod mot meg, og jeg visste svaret på hvertfall fire av de. Og hadde en god anelse om hva jeg burde svare på det siste. Detaljene uteble, eksemplene selvlagd og mye gikk nok tapt i turbostuderingen. Men hvem faen bryr seg om det..? Jeg stod. Jeg kunne checke av markedsføring i boken. Jeg slipper å konte. Jeg slipper å ha det hengende over meg. 

     

    Hvorfor jeg forteller deg dette?

    Jo det skal jeg fortelle deg. Fordi det aldri er for sent. Og det må du vite. Og følelsen av å gå ut fra den eksamenen, vel vitende om at jeg ga det et ordentlig forsøk.. Den kan nesten ikke forklares. Det fortalte meg litt om hvor langt jeg har kommet siden den eplekjekke idioten fra videregående, som kastet bort alle muligheter. Muligheter som etter all sannsynlighet hadde endt på akkurat samme måte som denne historien. Med en karakter. Nok til at jeg ikke hadde måtte vente mange år på å gå videre. 

    Så til deg som vurderer å droppe eksamen; Don't. Gi det en sjanse. En ærlig sjanse. Du kan ha flaks, som jeg hadde. Worst case, hør med læreren din hva som er viktig å kunne. Tro meg; de er der for å hjelpe deg. Det har jeg lært av uttalige samtaler med diverse lærere det siste halvåret. 

    Misforstå meg rett. Det er lov å stryke på eksamen. Det som ikke er lov, er å vite at du ikke engang prøvde. Den følelsen unner jeg ingen.

     

    Og skal jeg fortelle deg noe? Det føles forbanna godt å kunne skrive dette innlegget - vel vitende om at det er stikk motsatt av hva jeg gjorde forrige gang. 
     

    Det er aldri for sent! - Klin til!!!! 

    Les innlegget om når jeg droppet ut fra skolen - http://oslomann.blogg.no/1445954632_er_du_en_dropout.html HER

     

    Jeg håper du legger igjen en kommentar og deler med de du er glad i :) Følg meg også gjerne på facebook @Oslomann

     

    #studier #dropout #oslomann #videregående #høyskole #studietid #høyskolenkristiania #hk #livetpåhk #oslomann #oslo #oslotips #skole #motivasjon

  • 0

    Har du noensinne opplevd ekte lykke? Ekte kjærlighet?


    Jeg fikk i dag, oppleve sann lykke, for første gang på en god stund. Sann kjærlighet. 

    Det er definitivt ikke noe som vokser på trær, og definitvt bedre enn hengelåser på en bro, i en fransk storby. Når sant skal sies har jeg ikke vært klar over hva det egentlig er, før i dag. I det minste ikke tenkt over det, før i dag. 

    Det er rart med oss mennesker. Vi vet at det finnes så mye der ute som gjør oss godt. Tenker vi oss nøye om, kan vi sannsynligvis komme på en lang rekke, på ganske kort tid. Det som er enda rarere, er at vi i hverdagen svært sjelden oppsøker de ekstraordinære opplevelsene. Vi gjør mer eller mindre de samme tingene hver dag, med innslag av oppturer i helgenen. For det meste. 

    Det som nå gjorde at jeg oppsøkte lykken, var en blanding av behov og ønske. En av de største drivkraftene et menneske kan bli utsatt for. Trenger du det? Ja. Vil du ha det? Ja. Men flott, da er vi enige da? Jeg var ikke klar over hvilke krefter jeg var i ferd med å slippe løs.. Noen ting må oppleves for å tro det.

    Etter å ha trålet gjennom store deler av Tønsberg by, på søken etter lykken, fant jeg endelig hva jeg lette etter..! Men at det skulle bli en så fantastisk klikk mellom oss som det, kunne jeg aldri turt å håpe på. At det var på XXL jeg skulle finne lykken, hadde jeg heller aldri trodd..


    Og når lykken skulle vise seg å koste i underkant av 60,- for 3 par.. Ja, da var det lite annet å gjøre, enn å kline til med 3x3pk! I alt 9 par, nye, myke, rene, hvite, tettsittende, behagelige, hullfrie, velduftende tennissokker!! 

    Vel hjemme, var det bare å pakke opp.. 



    Og det store øyeblikket som skulle forandre dagen. Snu påsken fra noe herlig, til noe vakkert.. Det var idet mine hårete føtter gled ned i de silkemyke tennissokkene jeg skjønte at en av de virkelige gode tingene i livet utspant seg, ikke bare rett foran meg, men på meg. Den nuppefrie følelsen av et nytt par med tennissokker, som kjærtegner fotsålen din. Akillesen. Omfavner tærne dine som en gammel kjæreste som har vært lenge på reise. Som balsam for legghårene. Den rene bomullen. Fuktransporterende og hvite, lyste de opp stuen. 


    For si hva du vil om sokker, men det er ikke mye som slår den fantastiske følelsen av et par nye, gode, benvarmere fra Nike. Og vær aldri i tvil om at disse nydelighetene, med ekstra tå- og akilles-kompresjon går enhver ankelsokk en høy gang. Glem aldri at i den andre enden av skalaen her, finnes enhver persons verste mareritt.. En ankelsokk, som tidlig på dagen sklir under hælen, i høytknyttede sko.. Når du i timesvis er nødt til å gå rundt på en ekstra klump under hælen. Et helvette på jord. Aldri et problem med et par Nike Performance Cotton godt trukket oppover skinnleggen. Og som en kabriolet, kan selvsagt kanten brettes ned. Dette gir en ankelsokk-look, uten fare for mistet hæl-grip. 

    Ternigkast; 6

    Jeg vil høre DIN beste sokkeopplevelse! Give it to me, i kommentarfeltet under! :D 
     

    Ønsker deg en riktig fin kveld. 

    - Oslomann

    Følg meg også på facebook @Oslomann og instragram @andreaskeland

     

     

    #sokk #nike #påske #oslomann #oslotips #oslo #tønsberg #ferie #ankelsokker #blogg #onsdag #shopping #shoptilyoudrop

     

  • 0

    Når påskeroen endelig skal senke seg.... 

    Det er palmesøndag, og toget er i rute. Solen skinner og dagen starter på best tenkelig måte. Årets første utekaffe unnagjøres og livet smiler mens jeg pakker bagen for å sette kursen hjemover til mor. Til en hel uke med avslapping. Rekke banen, hooke up med brosj, komme seg på toget, legge hodet tilbake og la ferien begynne. Det var hvertfall planen.... Påsken har fått en forferdelig start.



    Det er enkelte katastrofer man lærer seg å kjenne igjen. Noen er det kun dyr som plukker opp. Eksempelvis kan man se på svalene når det kommer regn. Når vannet trekker seg ut, betyr det at en stor bølge er på vei inn. Når luften er fuktig og tung er gjerne tordenværet rett rundt hjørnet. Noen av disse tegnene er lette å se, mens andre er vanskelige, ja nær umulige å plukke opp. 

    Katatrofen som oppstod i dag, på toget fra Oslo til Tønsberg, var så tydelig annonsert at den like gjerne kunne vært meldt fra om på nyhetene i forveien. Det var simpelthen ingen vei utenom.

    I det vi hopper på toget, er alt tilsynelatende som det skal. Det er påske, mange skal hjem, toget er relativt fult, men det finnes ledige seter. 

    Men som et kaldt vindkast som finner veien inn til din bare hud, via en åpning i skjortekanten, grøsset det nedover ryggen min når den lille familien trøkket seg inn på toget bak oss. Som en rotte på et synkende skip begynte jeg tidlig å fornemme at noe var galt. Alvorlig galt. En mamma triller en barnevogn. En liten jente på kanskje 6-7 år følger hakk i hel. Barnevognen er tom. Det er noe som ikke stemmer. Kan hun kanskje ha vært 8?

    Barnet er tydelig irritert over noe. Jeg tør ikke spekulere i hva. 

    Moren finner en plass, og slår seg ned med en venninne. Datteren vimser rundt i sirkler. Irritert. 

    Toget ruller ut av stasjonen. Turen til Tønsberg vil ta 1 time og 22 minutter.  

    Det var som en kald gaffel strøket langs med halsen jeg hører den pipete stemmen til barnet spørre moren;

    - Kan.... jeg.... hoppe.... på.... fanget.... ditt....?

    Jeg sperret opp øynene. Tankene raste igjennom hodet i en voldsom fart. Hoppe på fanget? I en alder av 8 år? På toget? Faen. Den barnevogna!? Den er TIL HENNE!!!!!!! Hun er en sånn én!! En sånn drittunge som får det som hun vil! Som aldri gir seg. Som aldri tar et nei for et nei. Som slipper å gå dersom hun vil bli trillet. Som i en alder av 7 eller noe, får lov til å bli trillet i barnevogn!

    I disse høytider ba jeg en stille bønn om at moren skulle svare de fem magiske ord; "Jada, kjære. Hopp litt du"!!! Da ville nemlig den lille hoppet seg ferdig og klatret ned. Vi vet jo hvordan barn kan være. Interessespennet varer gjerne bare i to minutter.

    Jeg bøyde hodet resignert fremover og lukket øynene idet jeg hørte ordene formes.. 

    - "Nei... kjære.... deg....! Det.... kan.... du.... IKKE....!"

    Oh oh......!!!!

    - "JOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO!!!!!!" 

    Lyden flerret luften som et sverd, og det totale kaos brød ut. Som et nazgül-skrik av episke proposjoner fylte en grusom lyd togsettet. 

    Scenen som fulgte i bakgrunnen kan ikke beskrives med ord. Tiden stoppet opp. Jeg kunne se luften rundt det lille monsteret dirre. Vibrere. I sakte film kunne jeg se brilleglass knuse på passasjerene bakover i vognen og trommehinner sprekke. En gammel dame spyttet ut gebisset sitt, og mens tennene sakte peilet seg inn mot kaffekoppen til mannen ovenfor henne, kunne jeg se de slimete tannstubbene hennes gi slipp på strimlene av sikkel som nektet å gi slipp på plastikktennene. Øynene formelig tøt ut av skallene på folk samtidig som hovedpulsårene på alles halser stod ut som knudrete tømmerstokker på avveie. 

    Det er vanskelig å vite hvordan man vil reagere i en slik situasjon. Som i en krigssituasjon er det ikke lett å vite om man blir fokusert, skremt, redd eller sur. For min del var det sistnevnte. Og morens reaksjon på fandenskapens utagering gjorde slettes ikke saken bedre...! 

    - "Nei men sluuuutt da... Mamma vil ikke" - "ta det med ro og ikke rop såå høyt". En helt uforklarlig passiv reaksjon på noe så forferdelig. 

    Jeg skjønte umiddelbart at dette var en mor som ikke kom til å stoppe kjeften på den lille krapylen. Resten av togturen satt vi og hørte på denne forferdelige diskusjonen mellom mor og datter, som til slutt ender med at ungen bruker moren som et billig hoppeslott, til forskrekkelse fra hele toget..

    Noen mennesker burde rett og slett ikke få lov til å bruke kollektiv transport. Og hvertfall ikke når det er påskeferie...! Når jeg er sliten og har en lang sykdomsuke bak meg.. 



    Dagens NSB - Mitt eget lille torturkammer

    Følg meg også på facebook @ Oslomann og Instragram @ andreaskeland

     

    #nsb #oslo #oslomann #oslotips #sunday #toget #skrikerunge #batshitcrazy #påske #sliten #sinna #instagram #shootme #laungendinværehjemmedersomhunerendrittunge

  • 0

    Det er med tungt hjerte jeg sier; Nå er det slutt for i år



    Kjære fantastiske Holmenkollen. 

    Jeg er nødt til å takke deg for hva du har gjort for meg denne vinteren. Hva du har vært og hva du har gitt.

    Dog, i november og desember var jeg sint på deg. Jeg klandret deg for å være skitten og brun. Du nektet å gi meg det jeg ville ha. Hver morgen og hver kveld sjekket jeg værmeldingen. Håpet at du endelig skulle bli kald og klar. Klar for det første melisdekket. Klar for at snømaskinene kunne omfavne deg med sin lette, hvite, kjærlighet. Dekke deg. Gjøre deg pen. Brune skitne Holmenkollen. 

    "Den som venter på noe godt..."- sier man, "venter ikke forgjeves". 

    Det ordtaket er sjelden mer treffende enn for deg, kjære, fine, Holmenkollen. For når dagen endelig kom, var jeg klar. Og jeg tror du var klar for meg også. Det virket nesten som om du hadde ventet på meg. Du tok skiene mine så godt imot og ga meg en fantastisk glid. Et frempek på hva en lang vinter skulle bringe. Konkurranseløpene dine byr på en storhet, der man som løper blir ydmyk og liten. Historiens sus kan høres idet man feier rundt på stadion. Kollen-brølet som sitter i trærne, tribunen, snøen og oppløpet. Flaggene som så mange ganger har vaiet. Jublet. Bært norske helter inn til gull på de siste 100 meterne. De samme 100 meterne jeg fosser oppover, i dobbeldans, mens jeg ser for meg hvordan det ville vært med fulle tribuner. I skyggen av hoppbakken. Den majestetiske silhuetten som står der som selve symbolet på den norske idrettssjela.

    I verdens skihovedstad.



    Time ut og time inn har vi vært sammen i år. I nasjonalanlegget og i marka. Det er ikke mange andre byer i verden som er priviligert nok til å ha milevis av skiløpyer kun en t-banetur fra sentrum. Stuer, sætre og nypreppede løyper så langt øyet kan se. 

    Denne sesongen har teknikk blitt lært, smørebenk kjøpt inn, svenske landslagsløpere demolisert og jeg har fått sneket meg inn på stadion under VM i skiskyting for å beinfly siste kneika før Northug-sletta. Jeg kan bekrefte at å spurte de siste 100 meterne på kveldstid, i flomlys, med reklameskilt og løypemerking er noe av det feteste jeg har opplevd. Frem til speakeren på stadion kom på, bannet og svertet om at stadion var stengt for publikum og vaktene tøyt ut av alle anleggets åpninger for å stoppe meg. Småkriminell, men totally worth it! 


    Ganske sjukt å tenke på at kun timer tidligere, var det her Norge knuste alle og vant stafetten i VM i skiskyting. 

    Det er noe helt spesielt med å klatre oppover til Frogerseteren, holde trykket oppe rundt Kapellet, dunke på i Hellner-bakken, rykke på Northug-flata og spurte på oppløpet. 


     

    Men nå er det nok for i år. Nå har du vært kald lenge nok. Nå er du i ferd med å tine, dessverre. Men det er greit. Vi har hatt så mange timer sammen, og nå er det på tide at jeg legger skiene vekk for denne gang. Kanskje knyter på meg noen fotballsko istedenfor. 



     

    Hvem vet, kanskje jeg tar en æresrunde for deg på et påskefjell. Før det er helt slutt. 

    For denne gang.

    Vi sees neste vinter, kjære Holmenkollen. 

     

    Liker du hva du leser? Så kult! Da hadde jeg satt veldig pris på om du la igjen en liten kommentar, og kanskje liker Oslomann på facebook :) 

    Du finner meg på instagram @andreaskeland

     

    #holmenkollen #småkriminell #ski #vinter #påske #skitur #aktivhverdag #aktivlivsstil #trening #tur #natur #utebest #marka #kollen #vmikollen #skiskyting #langrenn #sport #blogg #blogger #oslomann #oslotips #oslo #tigerstaden #mandag #søndagstur #søndag #hverdag #livet #gohard #happylife #kondisjon #sporty #sunn #instagram #bilder #photo #foto #byensbesteutested 
     

  • 0

    Når tidens tann har bitt seg fast

    Det var i innlegget "Et stille, desperat rop om hjelp", som du kan lese her, jeg skrev om kampen mot å følge med i tiden. At jeg ikke lenger klarte å henge med på teknologien, som bare raser avgårde.. Det som nå skjer er meget verre. Det er på mange måter det endelige beviset på at nedturen er igang. 

    Hverdagsplagene setter inn

    For noen måneder siden var mitt største problem at jeg ikke skjønte så mye av koding av nettsider. Jeg omtalte meg selv for en digital lettvekter. En analog spiller i en digital verden. Hadde jeg bare visst hvordan det skulle bli.. Dersom jeg kunne skru tiden tilbake, og det var mitt største problem, ville jeg ikke nølt et sekund. Det jeg nå er nødt til å leve med på en daglig basis, kan ikke måle seg med tidligere utfordringer..

    Èn ting er nå det som skjer med kroppen min om natten. Jeg aner ikke hva det kommer av, men i det siste har jeg begynt å våkne i 3-draget. Av at jeg må tisse...!!!!!! Min fantastiske nattesøvn blir altså avbrutt av et mer eller mindre unødvendig dobesøk..! Jeg vet jo at jeg ikke trenger det. Det har jo gått fint uten nattslige dobesøk i 26 år. Hvorfor nå? Og når jeg så returnerer til sengen.. Ja, da er jeg jo lys våken. Kunne jo egentlig bare stikki rett på trening...



    Men det er ikke i nærheten av det verste.....

    En helt annen ting er hva som skjedde i går....

    Jeg skulle en tur inn på kjøkkenet for å hente noe å tygge på. Jeg hadde ingen klar plan på hva jeg skulle hente, lage, kokkelere eller finne frem, men jeg var helt sikker på at jeg var fysen på noe. Kanskje en appelsin? Eller skulle jeg driste meg til en brødskive tro? Nei.. Det var noe annet jeg hadde i tankene. Usikker på hva. Tankene og ideene raste. Så kom jeg ut på kjøkkenet, og... Stille. Total, overveldende stillhet. Jeg stoppet et øyeblikk og tittet meg rundt. Noterte meg at jeg var på kjøkkenet og omgitt av muligheter. Kjøleskapet bugnet av herligheter, skapene var fylt til randen av søtsaker og artigheter. En skål med frukt lyste mot meg som en sunnhetens gallionsfigur. 

    Bråstopp. Ikke én eneste idé. Ikke én eneste rett som virket fristende. Jeg var fysen på noe. Men ikke noe av det som fantes der. Jeg gikk systematisk gjennom alle skuffer og skap. Det var noe jeg lette etter, som jeg ikke kunne finne... 

    Det tok meg noen øyeblikk å innse hva jeg var på jakt etter. Hva kroppen min higet etter. Noe som aldri har vært å finne på mitt kjøkken. Men som nå var det eneste jeg ville ha. 

    André Askeland var mandag 7.3.2016 på kjøkkenet, på jakt etter... Kamferdrops....! 



    Spør meg ikke hvorfor. Spør meg ikke hvordan. Det var det eneste jeg ville ha. Og needless to say, jeg hadde det ikke...!!! 

    Og det var da jeg begynte å tenke. Tenke tilbake på de siste ukers insidenter. Insidenter jeg ikke har tenkt over før nå. Som den gangen på t-banen forrige uke da jeg pekte på en høylydt dritt-unge med staven min og gryntet om gamle dager. Hvordan vi ble bedre oppdratt før. Hvordan man skal te seg i offentlige rom. Når jeg så kidsa skate nede ved rådhuset, og ringte politiet forrige torsdag. Lo mens de ble jaget vekk. Her om dagen, når jeg syns musikken på NRK mp3 ble så masete, at det var deilig å få skrudd over til et politisk intervju på NRK P1. At jeg savner papiravisen på dørmatta og at jeg ikke lenger stoler på VG. 

    Sånn er det. Sånn går det. Det er bare å ta alderdommen vel imot. Vi skal tross alt herje sammen de neste 60-70 årene. Nå håper jeg virkelig at værmeldingen stemmer. At våren kommer. Jeg føler meg rett og slett litt ustø når det er glatt og ufyselig ute. 

     

    Uff a meg. Ting var bedre før. 

     

    Følg denne gamle, triste typen på facebook under @oslomann og på instagram under @andreaskeland

     

    #blogger #alderdom #oslomann #oslotips #tigerstaden #hverdag #tirsdag #medier #vg #sove #foto #photo #insta #facebook #vår #vinter #student #studier #hk #oslo

  • 0

    Hadde de trent like hardt som oss, ville de kanskje nådd opp...



     

    Hele Oslo strømmer til Tøyen for å se X-games. Da er Kollen ledig for oss som ønsker det. For oss som pleier å være her oppe ved hver minste anledning! Sånn sett, alt på det jevne! Det som var annerledes med dagen i går var at det svenske landslaget i skiskyting hadde tenkt det samme som oss. De blå og gule draktene er ikke til å ta feil av. Ikke farten de gikk i heller.. Lite ekstremsport over det ja! 

    Et øyeblikk stod vi og betraktet de fire svenskene som teamet up, to og to, mens de gikk fra bunn av stadion, nesten til gratishaugen, snudde og skled ned igjen. Ja, utstyret de gikk med var tipp topp. Ja, klærne de hadde på seg så svært profesjonelle ut. Ja, teknikken de hadde så ren og grei ut. Men farten derimot.. Det var det ikke mye sprut over.

    Det var lett å se at svensken hadde sett meg, der han kom peisende mot meg, hakk i hel på kompisen sin. De hadde nettopp rundet nede ved stadion og var på vei tilbake opp mot gratishaugen. Jeg kunne se beundringen i øynene hans da han fikk øye på mine Rossignol Xium skate-ski med Xcelerator bindinger. I det han nærmet seg, vippet jeg ned visiret på mine knallraske OneWay skibriller, for anledningen utstyrt med solskjerming i glasset, strammet reimene om carbonkompisitt CT3 stavene og gjorde meg klar for å henge på de to så langt jeg orket. 

    Han må ha kjent pusten i nakken

    Samtidig som svenskene passerer meg, setter jeg stavene til marken, spenner ryggen og dytter ifra med all kraft triceps kan mobilisere, sparket kraftig ifra med høyre fot, mens venstre fot setter kursen mot de gul og blåkledde. Noen meter med lange skyv, litt hoppende padling og voldsom akselrasjon senere var jeg der jeg ønsket. Rett i ryggen på bakerstemann. Svakestemann. Landslagsmann. Svenskemann. 


    Jeg fanget han i et snikfoto litt senere..! :) 

    Han tittet seg aldri direkte tilbake, men det var liten tvil om at han merket at han hadde noen på hjul. Noen som var ute for å måle krefter. Han forsøkte tydelig å ikke la seg stresse, og skuespillet varte en stund. Helt til et raskt kast på hodet avslørte at han nå begynte å kjenne nervøsiteten bygge seg opp inni han. Jeg kan bare spekulere i hvilke tanker som må ha rast gjennom hodet hans. Han visste utmerket godt hva slags ski jeg var utrustet med. Ville hans nyglidede Fischer ha en sjans mot nordmannen bak? Var han forberedt på å rykke ifra? Han må ha kjent pusten min i nakken, for han satte opp farten. Ikke mye, men nok til å signalisere at han var klar for kamp. Jeg vek ikke en centimeter. Ikke en millimeter. Om annet bykset jeg nærmere. Jeg kjente musklene respondere på hver eneste kommando hodet ga. Rytmen satt. Teknikken satt. Skiene gled perfekt. 

    Så her lå jeg. I rygg på en skiløper som tjener til livets opphold ved å gå verdenscup i skiskyting hver helg. En utøver som om 4 dager skal konkurrere med resten av verdenseliten om verdensmestertittelen i Holmenkollen. Og jeg koste meg. 

    Og da er det vanskelig å ikke gjøre seg noen tanker. Om hvor langt dette kunne gått dersom jeg spant på meg skiene regelmessig fra barnsalder. Vel. Sannsynligvis ganske langt. For ikke før har jeg fullført tankerekken, begynner svensken å gi tegn til å gi opp!! Farten hans avtar, og skiene spruter ikke lenger snø. Jeg bestemmer meg for å sette inn nådestøtet. Jeg kastet meg på stavene, bet tenna sammen, kjente blodet bli pumpet inn i lårmusklaturen, som igjen takket for oppmerksomheten med noen hestefraspark, som sendet all energi ned i bakken, og skjøt meg fremover i enorm hastighet. Fartsøkningen var så dramatisk, at jeg var nødt til å legge om til dobbeldans, for å utnytte momentumet som oppstod. Svært få øyeblikk senere skrenset jeg på toppen av gratishaugen for å se hvor det hadde blitt av svensken jeg nettopp hadde demolisert. 

    Langt, langt, langt der nede, kunne jeg skimte ræva hans, som skled fra meg, på vei tilbake til bunn av stadion. I flukt. Jeg lo for meg selv, av skammen han måtte kjenne på. Hadde han gjort som oss, gått på ski i bakkene, og ikke bare frem og tilbake på stadion, hadde det kanskje vært en annen situasjon. Kan du huske sist en svenske vant noe som helst innenfor vintersport..? 

    Vel. Svensken gikk nok ikke for full maskin.

    Men når sant skal sies.. Det gjorde ikke jeg heller. Jeg kjøpte ski i fjor. I år leker jeg med svenskene i nasjonalanlegget. Gi meg fem år til, så får vi se. 

     

    Følg meg gjerne på facebook @oslomann og kos deg med bilder på insta med @andreaskeland 

     

    Snakkes ;) 

    DCIM\773GOPRO

     


    #oslo #oslovinter #winter #kollen #holmenkollen #skiskyting #vm2016 #ski #sol #påskestemning #vinterferie #lørdag #helg #hverdag #nyterlivet #student #studietid #livetpåhk #xgames #oslomann #oslotips #blogger #foto #video #nasjonalromantikk 

     

  • 0

    Har du valgt rett?


    Jeg er ikke et sekund i tvil. Slik vil mitt kontor se ut i fremtiden. Jeg kunne lett rådet deg til å tenke det samme. Men det ville blitt feil. Veldig feil.

    "Det er jo ingen tvil om at du burde...". 

    En setning de fleste av oss har hørt før. Sannsynligvis mange ganger. "Du burde dra dit...", "Du burde lese den...", "Du burde studere der...", "Du burde søke jobb her...". Du burde, du burde, du burde. 

    For den som gir deg dette velmente rådet har kanskje en erfaring med det selv. At det er fornuftig. At det er gøy. At det funker. Hvertfall for sin egen del. Og de mener kun det beste! Dessverre er det én hovedperson oppi det hele som ofte glemmes her. Deg. Hva trives du med? Hva brenner du for? Hva vil du?

    Studier og arbeidsplass

    Du har vært der før, og sannsynligvis mange ganger. Jeg har vært der nylig, og kommer til å være der snart igjen. I situasjoner der du er nødt til å ta noen viktige valg. Ikke nødvendigvis valg som er permanente, men valg som kommer til å avgjøre en del av fremtiden din. Typ litt større enn hva du skal kle på deg. Typ hva du skal bli. Hva du skal studere. Hvem du skal bli bedre kjent med, og hvem det ikke er så viktig med. 

    Når jeg skriver dette har jeg nok studier og arbeidsplass aller fremst i tankene.

    Noen studier vil gi deg en sikker jobb i fremtiden. Noen jobber vil gi deg sikker inntekt i fremtiden. Bare husk at den retningen du går videre med, den skal du også leve med. Og vet du hva det faktisk innebærer? At å være advokat ikke bare handler om å skinne i retten? Det er tusenvis av timer i arkivrom og over lovbøkene. Gamle sakspapirer som granskes for likheter. Er du klar for den hverdagen? At å velge politiutdannelsen ikke bare er å jakte på banditter? Det er våte timer med radarpistolen langs riksveiene for å ta fartssynderene. Det er rapporter som må skrives. Er du klar for den hverdagen? En tekstforfatter kan ikke regne med å ta helg fredag klokken 15. Helgen kommer når jobben er gjort. Det kan fort ende med å være søndag kveld. Kunden skal ha produktet levert mandag morgen. God helg.

    Det er ikke sikkert det som virker lurt, nødvendigvis er det. For dersom du ikke brenner for det, vil du sannsynligvis fort gå på en smell..


    Du kjenner det når det er rett. Du kjenner det kribler. Du kjenner at du driver med noe du elsker. 

    Kjenn etter

    Det er dessverre altfor mange som studerer noe de ikke elsker. Som jobber med noe de ikke brenner for. Når livet blir en oppgave om å komme seg gjennom. Når livet handler om ikke å trå feil. Vi snakker om motivasjon. Vi snakker om demotivert. Hva er det som motiverer? Å kunne jobbe med noe som gir mening? Å kunne jobbe med noe du selv bryr deg om? Å jobbe for andre? Å jobbe for deg selv? Det er bare du som kan svare på det. Jeg har uansett en hypotese. Din store kompetanse i livet, finner du i dine interesser. Dersom du ikke interesserer deg, kan du heller ikke bli ekstremt god i noe. 

    Skal du bli lege? Supert!! Bare vit at det er der interessen din ligger. Fotograf? Lærer? Snekker? Du skjønner greia. 

    Finn din interesse, og du vil finne ut hva du skal. Finn din interesse, og du vil ha det gøy med det du driver med. Resten av livet. 



    Jeg håper du finner det som gjør at du trives med det du driver med. Jeg håper for min egen del at du gjør det. For jeg vil ikke være pasienten som kommer inn til en livslei lege om 15 år. Eller møter på en gretten politimann som er lei av jobben. En advokat som ikke gidder. Ja.. Du skylder meg å elske det du driver med, slik at jeg får oppleve en entusiastisk, motivert og dyktig fagperson! 

     

    Og med det ønsker jeg deg lykke til! 

     

    Setter pris på om du følger meg på facebook @oslomann og sjekker ut min instagram @andreaskeland og splitter nye nettside www.andreaskeland.com

    Snakkes ;) 

     

    #motivasjon #demotivert #studier #arbeid #work #foto #photo #hk #dingreie #motivation #oslomann #osloby #tigerstaden #mittoslo #studieliv #livetioslo #hverdag #ferie #vinterferie #storby

  • 3

    "Men kan vi ikke drite i det j**** tryllestøvet da?"

    I dette innlegget finner du litt om min nyredigerte video, VG sin dekning av drop out saken og litt om ny hjemmeside.

    Det var vel noe sånt jeg sa idet første utkastet av filmen ble servert. Lars Petter er jækla dyktig til å redigere film, og Herman viser seg å være en komponist av rang. Likevel var det noe forferdelig galt med videoen jeg nå beskuet. Pianospillet satte en behagelig og fin bakgrunnstone. Tonene slynget seg naturlig rundt scenene som utspant seg i videoen. De bygget opp mot noe. Som et regissert teaterstykke med eget orkester. Men så.. Ut av ingenting.. Engler og feer kom brasende inn i lydbildet med en voldsom kraft. De flotte pianorytmene ble overdøvet av en lyd så feminin at den må ah blitt smidd i de innerste slottskamre, av et spesialtrent prinsesse-lag på svært sterk syre. Den grusomme lyden av englestøv eller tryllestøv eller hva det nå var for noe sendte hele videoen til Parodiville... Den skulle "lage en stemning". Stemning lagde den ja.. Stemningen av alle Disneys´ prinsesser på utdrikningslag. 

    Heldigvis var det ikke en større sak å fjerne enn at videoen som nå ligger ute er totalt trylleenglestøvfri! Og takk, alt som takkes kan, for det!

    Ja, jeg skjønner hva du tenker. Video? Engler? Nå har det tørna for'n. Men nei du! Tvert imot! Husker du for en stund siden, når et tidligere innlegg jeg skrev gikk viralt? Ja, nettopp. Det har båret endel frukter nemlig. En av de har vært muligheten til å holde foredrag for elever på skoler rundt om i landet! Foredraget på Lier VGS ble dekket av media, og hadde sin seiersgang på Nyhetskanalen samme kveld. Det få vites, er at bak i salen stod derimot to andre teknisk anlagte kællær. Lars Petter Schøyen og Geir Ivar Steigedal stod også bak hvert sitt kamera. Videoene er nå redigert, musikk er komponert og hele seansen er lastet opp på YouTube. Den kan du se nederst i vinduet om det skulle være av interesse. 

    I tillegg er nå min egen nettside oppe og ruller ;) Den er hovedsakelig for elever som sliter, lærere som ønsker å ha meg på besøk og andre som ønsker å ta kontakt. www.andreaskeland.com er den kreative adressen dit. Der ligger min historie, bilder, foredraget, referanser, kontaktinfo og alt annet en måtte lure på! Go nuts! 



    Digg? Jeg er fornøyd! Syns det ble litt kult :) 

     

    Men så skjedde det noe annet gøy! 

    I går ringte VG om en kommentar på hele skole-tematikken. Det har jo nærmest blitt en vane at jeg blir kontaktet når det er snakk om skoletapere i media. Jeg elsker mitt nye image. 

    Saken kan du lese HER



    Godt å se at mediene bryr seg om et viktig tema! 

    Vel jeg lovet deg en video?!?! Here it is! Fra Lier VGS, mitt foredrag om å holde ut på skolen til du er ferdig med videregående..! UTEN TRYLLESTØV :D 

     

     

    UTOVER DETTE....

    ... vil jeg bare beklage for ekstremt dårlig aktivitet her inne den siste tiden. Det skjer voldsomt mye på alle fronter om dagen. Mye bra, men fortsatt mye! Men jeg kan meddele at det i tiden fremover vil komme mer og mer fra denne kanten ;) Im back baby, im BACK!!! 

     

    Glem ikke å følge meg her på bloggen, PÅ MIN NYE NETTSIDE; andreaskeland.com , på facebook under @oslomann og på instagram under @andreaskeland !!! 

     

     

  • 0

    "Og Norge tar en time-out" melder Harald Bredeli

    Håndballkampen er tre kvarter gammel. Norge leder med 7 mål idet vi får to utvisninger i slengen. Romania er for øyeblikket nede for telling. To minutter med klart overtall kan endre kampbildet drastisk. Det er et kritisk tidspunkt i matchen. Kampen må vinnes, og trener Thorir Hergeirsson skal instruere sine soldater til å ri av stormen de neste 120 sekundene. Kamerafolkene stormer til den lille grupperingen av trenere og spillere med lydfolk på slep. 

    Tv2s reklamevignett fyller plutselig skjermen. Igjen.

    Som den har gjort hver eneste time-out gjennom hele håndball vm. Den lille nissen som tar en overraskende og uforberedt selfie av seg selv. Så skal Enklere liv, dressmann eller en annen aktør få promotere sine varer i noen sekunder. Så er han tilbake. Den lille nissen. Denne gangen med en liten ostebit-terning i hånden. 



    Vi returnerer til kampen, og ser et opptak av Thorir sin pep-talk med jentene. Praten overlapper kampen som allerede er igang igjen. Noen sekunder av kampen mistes, for å få plass til alt sammen.. 



    DET ER DA IKKE REKLAME JEG ØNSKER Å SE NÅ???!!!!!!!!!!

    Misforstå meg rett. Jeg syns reklame kan være interessant. Jeg har jo til og med planer om å jobbe med reklame i fremtiden. Jeg skjønner også svært godt at reklame er en viktig inntektskilde for tv-kanalene. Derfor har jeg ikke murret nevneverdig enda, over lange reklamepauser på tv. Jeg får tross alt se gratis håndball vm. 

    Jeg blir kvalm og irritert

    Det som nå skremmer meg, er at reklametiden faktisk begynner å spise av selve spilletiden i kamper. Dette fenomenet har spredd seg til de fleste kanaler som viser sport. Tv2, TvNorge og Eurosport for å nevne noen. Slik var det ikke før. Før var det også litt tid til kampanalyser i pausene av fotballkamper og håndballkamper. Nå består en pause av 7 minutter reklame, 1 minutt med oppsummering av første omgang, før nye 7 minutter reklamepause ruller over skjermen. Tv3 er verstingen av verstingene.. Der er den opplevde ratioen mellom reklame og sending rundt 50/50. Kvalmt.

    Tv-reklame er blitt et så stort irritasjonsmoment for min del, at det nå er annonsøren som lider. Det irriterer meg, at noen betaler for disse reklamespottene. Et sted må grensa gå. 

    Landskamper starter med nasjonalsanger. En stemning settes. Det gjøres klart for fotballkamp i stua. Engasjementet er høyt og nervene i høyspenn. Jeg vil se innledningen til kampen. Jeg vil se trenerens siste instrukser idet lagene stiller seg opp til avspark. Jeg er ikke interessert i å høre om forsikringer, bankløsninger, telefonselskaper eller datingnettsider på dette tidspunkt. 


    Hvor skal det ende?

    Jeg er redd for hvor det skal ende, og hvor mye vi som forbrukere skal måtte lide av det stadige jaget etter høyere inntekter. Tv2 Premium har en strålende balanse mellom sending og reklame. Jeg tror også gutta i studio er glade i jobben sin der. De får jo faktisk snakke om kampen, underveis i kampen. Slik det skal være. Slik det dessverre altfor sjelden er. 

    Jeg håper virkelig flere med meg flagger dette, slik at dette ikke går lenger enn det allerede har gått. Det skal ikke være nødvendig å stresse inn reklame absolutt overalt ved enhver anledning. 


    Takk for meg.

    - Oslomann

    Følg meg på facebook @Oslomann og instagram @andreaskeland

     

    #reklame #annonser #tv2 #tvnorge #tv3 #viasat #håndballvm #håndball #oslomann #oslotips #oslo #tigerstaden #fotball #tv2sport #tv2premium #2pl #premierleague #klage #nokernok #dritalei

  • 0


    Foto: Trine Merete Olsen

    Når spørsmålet om jeg ville stille som modell for neste års utgave av Høyskolen Kristiania sin studiekatalog kom, var det ikke mange fibre i kroppen som sa nei. De siste ukers mange artigheter har gjort en ting ganske klinkende klart for meg. Jeg takker ikke nei til oppmerksomhet. Hmm. Det burde ikke komme som en overraskelse, men det har i det minste blitt bekreftet til gangs i det siste. Woop woop!

    Finnes det et rampelys, en mikrofon, et kamera eller en fotograf i nærheten, flakker blikket mitt hvileløst rundt til jeg har fått noe dokumentert. Og aller aller helst med trynet fult av sminke. It makes me feel fabulous. På en måte. Eller fler. Ganske mange faktisk.


    Foto: Svein Meek

    Jeg har aldri vært noen forkjemper for sminke, med mindre jeg har stått på scenen i forbindelse med russerevy eller lignende. Jeg har alltid sett på sminke som en jenteting og ikke minst som en svært masete, tidkrevende og slitsom prosess. Sannheten er at sminke kan få deg til å se ganske fresh ut. Særlig når Jon Blund har vært på langtidsferie.
    Smale, rødsprengte for-lite-søvn-øyne med tilhørende Rimi-poser på undersiden fikses med raske effektive grep. Kudos til sminkør som kan få dette morgentrynet til å se presentabel ut! ;) 

    Sminke på, håret fiksa og klærne rullet for støv. Det var klart for de første bildene. It felt good. Helt til man står der, alene foran kameraet. Lampene lyser sterkere enn solen, og fotograf Trine Merete ser håpefullt på deg gjennom en kameralinse lang som et teleskop. Jeg er ganske overbevist om det var Hubble-teleskopet hun hadde montert på tuppen av speilrefleksen sin..


    Eller var det en liten buse, mon tro?

    Jeg ble straks veldig klar over mitt eget fjes. Mitt eget smil. Tunga som ikke passer helt inn mellom tennene. Det ene nesehåret som kiler på innsiden av neseboret. Eller var det en liten buse, mon tro? Man kan liksom ikke bruke en finger til å kjenne etter når du har noe sånt pekt mot deg. Noe du vet knipser kontinuerlig. Alle bevegelser du foretar deg. Det er slike bilder som ender på nettet. Som går sin seiersgang. 

    Hofta låser seg. Bena blir stive som tømmerstokker. Smilet former en merkelig grimase. Hvordan må det ha sett ut? Øyne som ikke vet hvor de skal se. Venter på blitsen. Blir tørrere og tørrere. Akkurat i det man ikke klarer mer, og bare MÅ blunke... Da kommer blitsen. Da blir bildet tatt. Herlig. Takk for det.

    Og når du tenker at dette blir ikke verre, og dummere enn dette kan man ikke se ut, kommer du på at du har to nudler hengende ut fra hver skulder. To lange armer det er umulig å plassere... Skal jeg holde hender med meg selv? Holde de bak på ryggen? Putte de i lomma..? Knytte nevene..? Hei Cecilia Brækhus.. 

    Da er det veldig greit med en rutinert fotograf som kjenner igjen frykt når hun ser det. Ber meg riste løs. Se naturlig ut. Hva er naturlig..? Vel. Ikke sånn som jeg ser ut nå hvertfall. Alt annet vil være bedre. 

    Men det løsner. Hun vitser, og jeg ler. Da blir bildene tatt. Og de blir bra. Selvtilliten kommer. Kroppen løsner. Øynene smiler :) 


    Foto: Svein Meek

    Vi tar bildere alene og i gruppe. Vi leker og ler. Bildene blir gode de. Bedre og bedre. Etter en god time er smilemuskulaturen sliten og støl. Det er helt innafor, for det har sett ekte ut. Det var ekte. Smilene. Og latteren :) 

     

     

     

    Foto: Trine Merete Olsen











    Så er det bare å vente å se hvordan resultatene eller ble, og hva de brukes til! :) 

    Jeg har hvertfall blitt tatt bilde av, og da er jeg fornøyd. Mer skal ikke til. 

     

    Mange av mine lesere har fortalt meg at de kjenner seg igjen i en svært dramatisk opplevelse jeg hadde på skolen her om dagen. En skrekkskade i klasserommet ble en plutselig realitet. Det var blod, det var kuttskader og det var en vurdering av nødanrop. Det innlegget leser du HER

     

    Ja. Sånn er altså hverdagen til en helt alminnelig Oslomann. 

     

    Jeg setter stor pris på om du følger meg på facebook @oslomann og instagram @andreaskeland 

     

    Fortsatt fin kveld. Og du- Vi leses! ;) 

     

    #oslomann #oslotips #oslo #tigerstaden #fotoshoot #photo #photograph #fotograf #nkh #livetpånkh #studentambassadør #student #eksamensperiode #eksamen #student #snarthelg #onsdag #advent #desember #jul #sminke #makeup #makeupartist #lookingood #fotogen #flottemennesker #instagram #facebook

  • 0


    Illustrasjonsfoto, fra Dagbladet. Link HER

    Bilder fra historien ligger i bunn av innlegget. 

    Kuttet var dypt som et dalsøkk.. 

    Det var på mandag uhellet skjedde. Det var på mandag jeg innså hvor skjørt livet er, og hvor fort alt kan forandre seg. Man tenker sjelden over det. Hvordan tilværelsen kan snus på hodet på et øyeblikk. Brøkdelen av et sekund. 

    I det ene øyeblikket er alt fint, og de største utfordringene man står ovenfor dreier seg om hverdagsøkonomi, favorittlagets tabellplassering og hvem som skal få hva til jul. I det neste skjønner du at den nære fremtid er drastisk endret. Og som alltid; når man minst venter det. Når guarden er nede. Når man slapper av og har det gøy. Antiklimakset. 


    Fred og ingen fare

    Vi hadde skissetegning på skolen. Faget Visuell kommunikasjon nærmer seg slutten. Tre intensive skoleuker skal oppsummeres og forstås i en av de siste forelesningene. Eksamensperioden braker igang på ny førstkommende torsdag. 

    Oppgaven var grei skuring. I utgangspunktet.

    Ta en liten bit av et bilde fra et magasin, lim det på et ark, og fullfør bildet med egne skisser. Skisser er noe jeg har jobbet hardt med den siste uken. Riktig pennestrøk. Skyggelegging. Fargelegging. Alt med rette streker, uten overlapp.

    Bildet nærmet seg slutten. Det gjenstod kun skyggelegging på bildets høyre side. Rette streker. Uten overlapp.

    Det var da det skar seg. Bokstavlig talt. 

    Jeg førte tusjen lett men bestemt ned langs bildets flanke. Så hvordan streken buet noe. Ikke mye, men godt synlig for et topptrent skisseøye. Behovet for en kant. En kant som var rett. En kant jeg ikke hadde. Jeg la høyre ringefinger langs med kanten på arket, og førte tusjen raskt nedover for å fullføre en rett strek. 

    Den intense smerten

    Det tar noen hundredels sekunder før nervesystemet rekker å kommunisere til hjernen at noe er alvorlig galt. We have a breach. Code red.

    Kanten på arket har skjært seg sakte inn i tuppen av fingeren. I det hjernen oppfatter de intense smertene, er skaden allerede gjort. Men i forvirringen som oppstår sammen med overraskelsen av plutselig ubehag, klarer ikke hjernen å kontre smerten med en tydelig beskjed til hånden om å slutte å tegne. Bevegelsen fullføres. Jeg kan nå kjenne det rue papiret, skli som en kniv gjennom min ubeskyttede hud, og langt inn i kjøttet. 

    Kuttet var dypt som et dalsøkk....

    I øyeblikket jeg innser hva som har skjedd, rykker jeg til med et brøl. Som en gal man med tourette syndrom mobiliserer stemmebåndene til krig mot forferdelighetene som utspant seg en meter lenger sør. Ord som aldri må gjengis haglet som blypatroner ut i det stille klasserommet. Det fokuserte klasserommet. 

    Så kom blodet

    I vanntro stirret jeg ned på fingeren jeg nettopp hadde jekket løs fra tegnearket. Først, ingenting. Så kom blodet. Noen av dere har kanskje vært på et akuttmottak og sett virkelig dramatiske sår? Mengden med blod menneskekroppen har mulighet til å avse på relativt kort tid kan være svært sjokkerende.

    Denne situasjonen var på ingen måte slik.

    Men det var blod. 

    En tynn rød stripe formet seg langs med et kutt som målte omlag 7mm i lengden. Kanskje 8. Eller 6. Det er ikke så lett å se nå i etterkant. Helt ærlig kan jeg ikke se det i dag. Men i går. Da var det tydelig. Det var ikke langt unna at en hel bloddråpe samlet seg. Og sannsynligvis hadde den også gjort nettopp det, hadde den bare fått litt tid på seg. Jeg var for lengst ankommet toalettet, og hadde stoppet blødningen før det gikk så langt. Heldigvis. 

    Jeg tok en lynrask beslutning på at jeg ikke trengte ambulanse, tross de voldsomme smertene. 

    Men det var i minuttene etterpå jeg skjønte hvordan de neste dagene ville bli vanskelige. Nær ugjennomførbare. Plaster som faller av i kontakt med vann. Svie ved innsjamponering i dusjen. Lett smerte ved uvøren behandling av salt og chili. Eller sitron.

    En god speider er alltid beredt. Derfor har jeg alltid med meg et "First aid kit" i sekken. Man vet aldri når uhellet er ute. Når skaden kan skje.

    Etter at blodstrømmen var stoppet, startet plastringen. En fra forside ringefinger, over toppen og trygt plastret til underside ringefinger, og en surret forsvarlig rundt ringefinger, for å holde plaster 1 på plass.


    Det er godt å kunne meddele i dag, at kroppen min har restituert seg raskt og helbredet seg selv. Jeg har i dag gjennomført en hel dag uten plaster, og kan se tilbake på tiden i går som et fjernt minne. En lærdom. Et vondt minne, men et minne jeg ikke ville vært foruten. Jeg har vokst på dette.

     

    Minn bønn til dere alle, er at dere er forsiktige når dere ferdes der ute. Man vet aldri hva som venter rundt neste sving. Eller ark. Pass på hverandre, og ha alltid med en liten First Aid Kit i sekken. Det kan være en dag du priser deg over det. 

    Nedenfor ligger bildene som gjengir det dramatiske hendelsesforløpet.


    Man ser tydelig hvor kuttet har flerret gjennom huden. I bakgrunnen synderen, liggende på åstedet. Photoshop er tatt i bruk for å tydeliggjøre kuttet. Det kom ikke så godt frem på bildet uten. 


    Livredderen og rekonstruksjon av hvordan jeg kombinerte to plastere for å lage en effektiv blodstopper. Se nærbilde av plasterløsningen på bildet under.


    Slik kan det gjøres, bare man har litt kreativitet og fingerspissferdigheter.

    Jeg håper ikke denne horror historien skremte fremtidige skissere til å legge vekk penn og papir, men at den heller inspirerer til et tema som står mitt hjerte stadig nærmere; "Trygghet først- TRYGGhet i alle ledd!"

     

    I neste innlegg skal jeg ta dere med inn bak kulissene på Høyskolen Kristiania og gjengen som er studentambassadører, og vise hvordan vi gjennomfører en Photoshoot som skal pryde neste års nettside og studiekatalog :D Der er det mye snadder, så tune in også da! 

    God kveld ønskes fra meg til deg også håper jeg du koste deg med dagens innlegg. More to come! 

     

    Følg meg på facebook @oslomann og på instagram under @andreaskeland for mer snadder =) 

     

    #studier #studietid #eksamen #nkh #ambulanse #akutten #blod #skader #skade #kutt #sykehus #papercut #tegning #grafiskdesign #skisse #photo #foto #photoshop #photoshoot #studentambassadør #livetpånkh #tirsdag #snarthelg #jobbejobbejobbe #vinter #desember #advent #hverdag #oslomann #oslo #oslotips #tigerstaden

  • 0

    Jeg har besøkt The Well, og jeg er MEKTIG imponert...



    Neste uke skal jeg og 5 andre stå på Oslo S fra morgen til kveld, for å selge gavekort til Oslos råeste begivenhet! Da var det på sin plass med et lite pre-opening besøk, for å sjekke ut fasilitetene! 

    Ja... Hvor begynner man?

    Du har kanskje vært på spa før? Du har kanskje vært i dampbad før? Du har kanskje badet i basseng før? Hammam? Massasje? Pedikyr og manikyr? Ja, du har kanskje testet det meste før. Men det du sannsynligvis ikke har opplevd, er at absolutt alt finnes på et og samme sted.. Tyrkisk, finsk, marokkansk, jungel, grotte, japansk og norsk! "En verden av velvære " er slagordet. Det passer fint.

    The Well, 20 minutter fra Oslo sentrum, er intet mindre enn en oase i hverdagen. 

    10 500m2 spekket med behandlingsrom, bassenger, kulper, boblebad, lounger, restauranter, snack-barer og gift shops. Alt bundet sammen av et fantastisk deilig, mørk-tonet design, tilsatt lyder fra regnskogen og dufter av olje og velvære. 

    Her trenger du ikke komme lenger enn til inngangspartiet før du skjønner at du er i ferd med å tre inn i et helt spesielt univers. Rekreasjon er stikkordet. Så til de grader.



    Markedssjef Line fulgte oss rundt en hel dag, og fortalte lidenskapelig og engasjerende om konseptet, som er det eneste i sitt slag i Norge. Slik det er her, vil jeg nesten tro det er verdensledende.. Noe bedre skal du lete lenge etter!

    I dag er det offisiell lansering av The Well, og det vil være en stor tabbe om du ikke også tar deg en tur til paradis. Ja, og dette sier jeg uten å overdrive. Jeg vil også spesifisere at dette innlegget på ingen måte er sponset, oppfordret til eller noe annet. Dette er kun et resultat av min egen forbløffelse. Og tro meg, jeg vil bli å se her titt og ofte i tiden fremover! 

    Istedenfor å forklare altfor mye, vil jeg bare slenge ut noen bilder av dette fantastiske stedet. Dere er bare nødt til å tro meg når jeg sier at dette er noe av det villeste jeg har sett. Selv om jeg "var på jobb" når jeg var innom, kom jeg ut med en helt merkelig ro i kroppen, og følelsen av at jeg nettopp har bevitnet noe jeg aldri vil se maken til igjen. Bortsett fra ved mine fremtidige besøk her, selvsagt ;)

    Om bildene interesserer deg, står jeg på Oslo S hele neste uke for å gi deg og dine kjære gavekort til denne opplevelsen. Og dersom det ikke er nok for å lokke deg innom.... Jeg kommer til å stå der i badekåpe og tøfler ;) See you there!! 







































































    Så... Her er det bare å komme innom stand en tur :D Om ikke noe annet, for en god prat!! 

     

    Vi sees :)

     

    Lik også siden min på face, @oslomann og på instagram @andreaskeland :) 

     

    #thewell #spa #paradis #paradispåjord #rettvedbyen #oslo #oslotips #oslomann #tgif #photo #picoftheday #filter #student #studentliv #eksamensperiode #helg #fredag #advent #julestress #realxing #nkh #studier 

  • 0

    Jeg tar meg i dag friheten til å skrive et litt annerledes innlegg.

    Det blir verken jakt på hybelkaniner, ødelagte oppvaskbørster eller prat om høvla barnekinn. Jeg er nødt til å ta et oppgjør med et virkelig hverdagsmonster, som dessverre koster samfunnet vårt svært mye. Økonomisk og personlig.

     

    Før jeg begynner, er jeg fult klar over at reaksjonene kommer til å melde seg relativt umiddelbart på hva jeg nå skal si noe om. Jeg ber deg derfor lese dette innlegget UTEN å tenke at dette er et personangrep på nettopp deg for å spise litt godteri. Det er ikke poenget, og forhåpentligvis ser du et litt større bilde. Men det handler om noe som ANGÅR deg. Det legger jeg ikke skjul på :)

    Skulle det være enkelte slurve-fakta-feil i innlegget, legg gjerne igjen en kommentar!

     

    Det var noen uker siden jeg så dokumentaren Fat vs Sugar på NRK. Sett den? Hvis ja; bra, da kan du lese om du vil, men du vet hva som kommer. Om nei; bra, da trenger du å lese dette. 

    Jeg vil også presisere at jeg med dette ikke mener at du skal ta fullstendig avstand fra alt godt i verden, men heller ønsker å gjøre deg oppmerksom på en sak, som jeg mener det burde settes fokus på. Og det litt brennkvikt. 

     

    Eneggede tvillinger
    Du kan se hele dokumentaren HER

    Programmet handler om to identiske tvillinger, begge utdannende leger, som ønsker å gjøre et ganske artig, og noe ordinært prosjekt. Resultatene de kom frem til, vil nok sjokkere deg. Det sjokkerte hvertfall disse to grundig!

    Brødrene ønsket rett og slett å finne ut hva som var best for deg; karbohydrater eller fett. Som kjent er karbohydrater sukker, og fett trenger ingen introduksjon. Karbohydrater finnes i frukt, grønnsaker, korn og sukker. Fett finnes i kjøtt og meieriprodukter, hovedsakelig. De er så godt som perfekte kloner av hverandre, med ca samme høyde, vekt, fysisk form og utseende. 

    De skulle gjennom hele testperioden holde seg til en av de to, og hadde dermed hver sin diett. Han som spiste karbo, kunne ikke røre fett og vica versa. 







    Etter at testene var ferdig viste det seg at broren som spiste fett, hadde de dårligste verdiene i kroppen, og følte seg oftest slapp. Broren som kastet i seg sukker og grønnsaker følte seg langt mer pigg og opplagt. Det var en liten vektoppgang hos begge, noe de hadde forutsett på forhånd. At inntak av karbohydrater fører til høyere blodsukker, økt energi og bedre fokus, var heller ingen bombe. Det var hva de fant ut i etterkant som var sjokkerende. 

    Rotteforsøk

    Forskere på temaet hadde sett samme resultater på rotter, som hos brødrene. Og tendensen var klar hos samtlige. Dersom man har i sitt kosthold spiser rene råvarer spiser man til man er mett, før man slutter å spise. Karbohydrater og fett har vært eksisterende i naturen siden tidenes morgen. Dyr, meieri, frukt og grønnsaker. Rottene hadde fri tilgang til så mye mat de kunne klare å spise, men de la ikke nevneverdig på seg. 

    To goder blir et onde

    Problemene begynte når rottene fikk mat som var satt sammen av begge elementer. Karbohydrater OG fett. Eller i denne sammenhengen; sukker og fløte. 

    Har du noensinne spist eller drukket ren fløte? Jeg tror du også vil rynke litt på nesen over tanken. Spist rent sukker? Sikkert, men sannsynligvis ikke i store mengder. Det blir rett og slett for mye.

    MEN, har du noengang spist eller drukket fløte OG sukker? Samtidig? Is? Sjokolade? Krem? Ja nå er nok saken en litt annen. Og sannsynligheten er at du ikke bare har spist litt, men at du ved flere anledninger enn du kan huske har overspist? Kake? Sjokolade?



    Produktene det er snakk om, er produktene som inneholder ca 50/50 av begge deler. Det er da alt går galt..

    Så hvorfor er det slik, at vi tenner så voldsomt på denne sammenhengen av fett og sukker? Smaken er jo unektelig god, det er det ingen tvil om. 

    Dessverre er forklaringen langt verre. Menneskehjernen er ikke kommet langt nok i evolusjonen til å takle denne kombinasjonen enda. Den finnes nemlig ikke naturlig i naturen. Jeg utfordrer deg til å finne et naturlig produkt, som inneholder fett OG sukker. 

    Reaksjonen vi får i hjernen, er det samme som ved inntak av heroin... Forskerene fant ut av det er de samme lykke-reseptorene i hjernen som aktiveres ved inntak av denne fantastisk gode blandingen, som ved inntak av det livsfarlige dopet. Uten flere sammenligninger, skal jeg ikke fortelle deg at man kan sette pisket krem i samme kategori som verdens mest dødelige rusmiddel. Det som dog ER tilfellet, er at det er de samme fysiologiske reaksjonene som skjer i hjernen, som igjen avler avhengighet. 

     

    Den lettlurte metthetsfølelsen

    Og det stopper dessverre ikke der heller.. Hjernen din blir så oppspilt og gira på denne miksturen at den totalt neglisjerer metthetsfølelse og "nå-er-det-nok"-funksjonen som slår inn ved inntak av ren, naturlig mat. Dette fører til overspising og avhengighet som igjen fører til overvekt blant stadig fler. I Norge i dag, sliter 27% av befolkningen med overvekt, ifølge ssb.no. Jeg er ganske sikker på at mye av skylden ligger nettopp her.

    Misforstå meg rett. Jeg spiser kake. Jeg spiser sjokolade. Jeg spiser krem. Det er ikke poenget at man skal slutte med det. Uansett mener jeg det er viktig å være klar over dette. Et bevisst forhold til hva som skjer i kroppen når man putter i seg mat. - Og nettopp akkurat denne type mat. 

    Et bevisst forhold til hva som selges i butikkene. Hva som produseres.

    Jeg er nødt til å skrive dette, for å gjøre et stille opprør mot en bransje som er på fullstendig ville veier.. Det er ingen tvil om at fedme, overvekt, diabetes, økte kostnader for samfunnet, sykdom osv rundt temaet mat er voldsomt over store deler av verden. Og matvareindustrien er helt NØDT til å ta sin del av ansvaret dersom ting skal bli bedre.

    De som lager denne maten, vet veldig, veldig, veldig godt, hvilken gullgruve de sitter på. De VET, og de vil IKKE stoppe.

    Det finnes fullgode alternativer som smaker like godt, om ikke bedre, er sunnere eller totalt uskadelig, like tilgjengelig og generelt er langt bedre. Problemet med disse produktene er at de ikke er like avhengighetsdannende.. Det gir mindre mynt i kassa for de aller rikeste.

     

     

    Slik fungerer det i dag. Dessverre.

     

    Jeg oppfordrer deg til å dele denne posten, slik at problemet blir tatt hånd om. Det er rett og slett ganske viktig. Tenk litt over det. Særlig nå som vi går inn i en høytid, der nettopp disse matvarene gjerne får en veldig stor plass. Det handler om din og min helse. Og de du er glad i sin. 

     

    VEL - Neste innlegg blir langt muntrere, jeg lover :)

     

    Setter veldig pris på om du liker siden min på facebook @oslomann og sjekker meg ut på instagram @andreaskeland :) 

     

    Ha en fortsatt søt og fet tirsdag ;) 

     

    #oslomann #oslotips #oslo #tigerstaden #mat #mattips #karbo #lavkarbo #kosthold #fett #sukker #sykdom #overvekt #matvareindustri #sjokolade #melkesjokolade #kake #krem #freia #nidar #bergenemelk #hvalsjokolade #ferdigmat #livsstil #photoshop #student #studietid #tirsdag #advent #desember #jul #hollywoodtreneren #elander #corneliselander #hellstrøm 

     

     

  • 2



    Lite blogging i det siste

    Det er bare å beklage til alle lesere at det har vært lite innlegg den siste uken. Det har vært mye som har skjedd, og lite tid til skriving. Som dere kan se, har jeg vært litt på reise. Noe av problemet har også vært dårlig dekning og manglende WIFI. Situasjonen er heldigvis at jeg endelig er kommet meg hjem, til stabilt nett, og litt tettere luft. En ting man ofte glemmer å sette pris på er faktisk hvor digg luften her på jorden er. I det jeg klatret ut av raketten, trygt returnert til jorden, føltes det som jeg kunne drikke luften. Smud ass.

    Nei. Jeg får vel kanskje fortelle sannheten. Det er nok mange som gikk fem på når de tittet på bildet. Jeg er enig i at det er nær umulig å skille det fra et virkelig foto. Det er altså redigert. Dessverre. Jeg har den siste uken vært veldig opptatt av å leke meg med photoshop, siden jeg har eksamen i Visuell kommunikasjon om kun halvannen uke. 


    Ja, så elegant kan altså ZALO fremstilles :) 


    Halvferdig forsøk på noe norskt :p 


    Med Black friday, som jeg forøvrig hater som pesten, (Jeg mener... Høres det fornuftig ut å gå bananas på salg med livet som innsats, dagen etter at du takker verden for alt du har...? Vel..!) ute av verden, var det i går tid for litt hygge hos´a tante! 

    Så! Hvordan bedre feire første søndag i advent enn med litt tvangshygge og posering med lys foran lys..? Neimen om jeg vet! :) 



     

    Så er også endelig dagen her

    Barter verden over får seg i dag en real overhøvling. Movember er over. For denne gang. Og jeg skal ærlig innrømme at jeg i år ikke kastet meg på bølgen. Eller.. Jeg kastet meg på i går. Det er tanken som teller, sant? 

    Vel, behold, the grand super-stache! (Som dessverre er no more..) 


    Det er ingenting som er bedre enn å ta skjegget etter å ha latt det gro i noen uker. Det er som å finne opp  tidsmaskinen. I et øyeblikk er du en relativt kjekk 26 åring, og i neste er du 7 år gammel, og spiser buse rett fra nesa.... Jeg ble noe forbannet på kassedama på Rimi når hun isted spurte meg om legg, da jeg forsøkte å kjøpe meg en tyggis. Tydeligvis er ikke tyggis tillatt for barn uten samtykke fra, eller i følge med, foresatte... 

    Barnegrøten var forøvrig god. Merkelig konsistens, men god i smaken. Anbefales.

     

    Og med denne lille oppdateringen trekker jeg meg rolig tilbake for kvelden, mens jeg fortsatt brygger på et noe større innlegg. Da er det matvareproduksjon, kapitalismen og overspising som er temaet. Det har du ikke lyst til å gå glipp av :)

    Supert å se deg igjen, det er lenge siden! Men vi sees igjen snart vi? Ja, det er klart vi gjør :) 

    Gjør meg en tjeneste, og lik @oslomann på facebook, og ta en titt på @andreaskeland på instagram! 

     

    #oslomann #oslo #oslotips #mandag #snarthelg #eksamen #studier #photoshop #photo #redigering #awesome #hverdag #jul #advent #hygge #tvangshygge #studenten #dropout #kvikklunsj #freia #zalo #orkla #såpe #sjokolade #natur #jotunheimen #norsknatur #troll #kjøkken #sitrus #elegant #classy #halvferdig #moon #måne #himmel #jorden #earth #allehashtageneiheleverden

  • 7

    Stua full av kameraer...  


     

    Så mens jeg sitter her og skriver dette til dere, har jeg et kamera trøkket opp i trynet og lomma full av mikrofoner og stæsj :p

     


     

    Dagen i dag har vært av de svææært sjeldne. Kaffe og snop på rektors kontor.. Det er første gang :) Pleide å være der av helt andre grunner.. Men digg med belgisk trøffel til frokost, en helt vanlig torsdag! Så med kroppen jacka full av sukker og koffein var det bare å rigge klart til foredag :D Og det er klart at med en sal som fyller seg opp rett før en viktig prat, er det bare å sørge for at elektronikken funker. But first, let me take a selfie! 


     

    Det hele var dog i ferd med å ta en dramatisk vending i minuttene før oppstart. Projektor og mac ville ikke snakke sammen... Så blir gode råd dyre. Macen ville heller ikke koble seg til skolens Wifi, som gjorde opplastning til Dropbox nær umulig. Da i tillegg 4G-nettet i området jobbet på halv maskin, tilkoblet macen via "Delt internett" på iPhonen, begynte virkelig panikken å bre seg..! IKT-ansvarlig på skolen stormet ut så det luktet svidd gummi av skoene hans, og jeg satte fart mot rektors kontor, der jeg visste at det fantes en minnepinne. Jeg på vill jakt etter lagringsplass, og han i vill jakt etter en mottaker-pc som kunne kobles. Jeg kaver meg gjennom haugevis av mindre mennesker returnerer til auditoriet kortpustet, svett og stressa som aldri før... 

    Idet foredraget begynner, er vi alle spente på hvorvidt foilene ligger riktig, animasjoner har fulgt med over og om filmklippet av Petter Northugs elegante opphenting i Falun Vm, 50km fortsatt er der. Pusten har roet seg. Robin introduserer meg. Kameraene er på. Lerret lyser opp. 

    So far so good. 

    Først etter at Thugens legendariske innspurt er vist og applaudert tør jeg å konkludere med at alt funker som det skal. Jeg kunne endelig slappe av og fokusere på foredraget. Eller hvertfall de to slidene som var igjen.. ;) 

    Ferdig. Greit gjennomført. Fornøyd.


     

    Men det er ikke bare stue-intervju og skole-foredrag som er gjennomført. God Morgen Norge har også fått besøk av ministeren og undertegnede! 

    Se hele intervjuet HER!


     


     

    Så takk til deg Robert, som ble med på dette opplegget og hevet blesten rundt det til det nivået det var på i dag! :) Fantastisk artig å ha deg med på dette :) 

    Må også få takke Geir Ivar og Lars Petter som stiller opp som kamera og lydmenn i dag! De setter sammen foredraget til en sammenhengende video dere kan se senere. Den tar nok litt tid å redigere.. :p 

    Takk til Lier VGS som inviterte meg og for et veldig proft opplegg! :) 

     

    Tilbake til hverdagen igjen i morgen, med skole og fult kjør! Can´t wait :) 

    Følg meg også på facebook @oslomann og instagram @andreaskeland

    Vi talast ;)

     

    #dropout #studier #studie #student #lier #liervgs #liervideregående #foredrag #motivasjon #northug #skole #høst #oslomann #oslotips #oslo #torsdag #vinter #sminke #godmorgennorge #gmn #roberteriksson #statsråd #arbeidsminister #entourage #gilyd #sliten

  • 0

     

    Lars Christian Thune er 3. års bachelorstudent ved Høgskolen i Telemark

    I dag har jeg vært så heldig å få poste et gjesteinnlegg skrevet av Lars Christian Thune. Han vil forhåpentligvis levere tekster med jevne mellomrom i fremtiden. For Lars er det viktig at du som skal ta valg rundt din skolegang, er opplyst om hva du søker deg til. Jeg ønsker herved Lars hjertelig velkommen til Oslomann!


    Et livsviktig valg

    Her om dagen snakket jeg med ei som ikke hadde begynt å studere enda. Hun var usikker på hvilken by, skole og utdanningsløp hun skulle velge, men hadde tittet på internasjonal markedsføring og eiendomsmegler-linja.  Hun spurte meg hvordan jeg trivdes i Telemark, hvor jeg fortalte at det var bra, og at jeg trivdes godt. Hun synes ikke dette var særlig overbevisende, så jeg tok meg friheten til å utdype;

     

    Hun fortalte hun hadde lyst til å studere i Bergen eller Trondheim. Jeg forklarte henne at valget burde være nøye gjennomtenkt, og at jeg stortrives der jeg er nå. Selvfølgelig er Telemark en mindre plass enn Trondheim eller Bergen, men det spørs hva som er viktig for deg. Alt for mange velger bare noe tilfeldig som "venninna", eller "kompisen" gjør. Det kan vise seg å bli en gedigen skivebom.

     

    Dessverre er det mange som hopper av en utdanning, da de ikke finner den relevant for hva de ønsker å gjøre videre, og noen skjønner det først etter at de har brukt tre år på sin bachelor. Da er det seigt å begynne på nytt.

     

    Jeg forklarte at hvis du er ute etter mange valgmuligheter når det kommer til uteliv, så er nok Trondheim eller Bergen bedre, men for min del var det ikke det som var viktig for valg av by på den tiden. Da ønsket jeg heller å studere noe som jeg var interessert i og som jeg synes hørtes spennende ut. Da var det enten å gå på BI og få 3 ganger så mye studielån som jeg har nå, eller å ha råd til kjøpe egen leilighet nå og kjøpe enda en når jeg er ferdigstudert. Da kan jeg leie ut leiligheten i Telemark og ha en ekstra inntekt ved siden av i og med at det alltid kommer til å være etterspørsel for steder og bo for studenter her i området.

     

    Valget var såre enkelt for meg..!

     

    Når det gjelder skolevalg, er det klart at BI er en finere skole enn Høgskolen i Telemark, men om verdien av det å gå der er verdt det man betaler, er et helt annet spørsmål.. For et år på BI kan du reise jorda rundt i 3 måneder og fortsatt ha penger igjen! Man kan undre seg hvorfor ikke fler svir av studielånet sitt på en slik erfaring, fremfor å investere i en rådyr utdannelse som  man kan få tilnærmet gratis et annet sted. Det virkelig store spørsmålet er hvor stor korrelasjon det egentlig er med hvilken skole du har på vitnemålet ditt og jobbmuligheter du har i etterkant?

     

    Jeg føler at det er misforstått hva som egentlig bør være den avgjørende faktoren for skolevalg. Jeg mener det er helt andre faktorer som spiller inn, og jeg skal skrive mer om disse tingene i neste gjesteinnlegg.

     

    Jeg har sett flere filmer av BI sin mest profilerte høyskolelektor på forum og Youtube, fordi jeg har visst hva jeg har lett etter. Så lenge du vet hva du leter etter, er kunnskap tilgjengelig tilnærmet overalt og man trenger ikke nødvendigvis dyre privatskoler for å lære det!

     

    Tenk deg godt om

    Jeg håper du tar deg tid til å tenke over hva som er viktig for deg både nå og i fremtiden, slik at du kan ta et bevisst valg  for hvilken høyere utdanning du vil ta. Dette kommer til å spille kraftig inn på din økonomiske situasjon senere i livet. Det er tross alt 3 år av livet ditt, som har rykte på seg å være den beste tiden i ditt liv. Lykke til med skolevalget. Håper du tar den riktige avgjørelsen for deg!

     

    - Thune

  • 0

    Inkubasjonstid er gull

    Når eksamen tar overhånd, og hjernen kollapser, er det ikke annet å gjøre enn å ta seg litt fri ;) 



    Og når det samtidig er konsert i byen, med selveste ZEDD på scenen, er det bare å kaste macen i veggen, jekke noen øl og kose seg til sola kommer opp! ;) 



    Vi møtte på én eneste hindring i løpet av kvelden. Brosj hadde som vanlig glemt linsene sine hjemme, og øynene var tørre som steppene i Afrika.. Ja, for de med et trent blikk kunne man se en liten gru-kalv på evig leting etter et vannhull i øyekroken hans. Dette i seg selv er ikke verdens undergang. Klart, det er kjipt å ikke se forskjell på de du er på konsert med. Det er også noe problematisk å ikke se helt hvor du går. Eller hva som er i glasset ditt når du drikker.. 

    Det som verre er, er disse dørvaktene som kan se et slitent øye på en kilometers avstand. I et intrikat køsystem bestående av rundt 1000 gjester, peilet vaktens intense laserøyne seg inn på brosj med pinlig nøyaktighet, lenge før vi i det hele tatt var kommet til døra. Jeg skal ikke påsta at jeg er noen nattens baron, men jeg har da vært ute en vinternatt før og opplevd vaktenes hjerteløse, og noe primitive om jeg får si det selv, utvelgelse, og påfølgende nedleggelse, av ofre. Jeg velger å ikke spille videre på steppene i Afrika-metaforen her. Du kan tegne dine egne bilder i hodet. Løve. Gnu. Rått parti.

    Vel, kort fortalt, jeg burde sett den komme. Jeg burde brukt min gutteaktige sjarm til å distrahere rovdyret, slik at brosj i ly av kjærleiken kunne snike seg inn. Jeg hadde noen øl i kroppen, så dette falt meg ikke inn på daværende tidspunkt. Tabbe.

    Etter mye om og men, himlende blikk og en god porsjon med ass-kissing kom vi nå endelig forbi løveflokken. Det hører med til historien at Simen etter dette ikke turte å kjøpe øl, i frykt for å møte på sin nemesis. Good thinking, bro!

    Vel, konsert ble det, og for et fyrverkei det var!! Og i et stappfullt lokale, lyste det et guddommelig lys over en liten flekk med ubefolket dansegulv! Der skulle fire fornøyde drenger danse seg både svette og edru over de neste tre timene :) Så bra var det, at jeg har snekret sammen en liten film til dere. De sier at et bilde sier mer enn tusen ord. Hva sier da en hel FILM, mon tro? ;) 

    Festen varte ut i de små nattetimer og endte i et rolig nachspiel der vi prata skit til klokken 07:00! Det var omtrent da vi kom på at det var tre timer til vi skulle stille hos pappa for bod-bygging.. :) 10:00 på en lørdag?? Det er jo galskap! 
    Tre timer søvn i kroppen er lite. Svært lite.


    Men la meg fortelle dere det, at når vi først har bestemt oss er tre timer mer enn nok. Ja, det er nesten i grenseland til å være litt for mye! Som dere kan se av bildet, har vi sovet så lenge, at vi er blitt trøtte igjen. Man skal aldri sove for lenge. Det burde vi tenkt på før.
    Uansett, bod ble det. I løpet av noen ganske grufulle timer som fulgte ble den nesten helt ferdig! Det er ikke dårlig. Så skal det sies at undertegnede kanskje ikke var den som hverken spikret, skrudde, bærte eller sagde mest. Men egg og bacon, det fiksa jeg ;) 


















    Så det var helgen i et nøtteskall ;) 

    Og et par effektive timer i dag sørget for at jeg også nå kan si meg FERDIG med eksamen! Da gjenstår det bare litt finpuss i morgen, så er 3/4 eksamen dette semesteret i boks! ;) Det er rett og slett en fantastisk deilig følelse :) 
    Hyggelig at du titta innom :) 
    Følg meg også på facebook @oslomann eller på instagram @andreaskeland
    Vi leses ;) xoxo
  • 0

    Avbrekket! 



    Så var det dag 3 i eksamen, og jeg tenkte å gi en liten oppdatering på hvordan jeg lå an. Nå er vi snart 50% gjennom og ståa er som følgende....



    Så... Denne lette oppgave skulle vise seg å være en liten mind twister likevel... Så da er det bare en eneste naturlig ting å gjøre.. Når tidspresset klemmer seg mot deg som en kondomdress sier svaret seg selv! 

    Ta deg en tur på konsert, og ta deg noen øl først!





    Jeg har troa på noe som kalles inkubasjonstid.. Det handler om å la en idé vokse i hodet, før den manifesterer seg. Det er planen nå!

    Derfor; Zedd på spekturm scene, here I come!!! :) 

     

    Ha en strålende fredag folkens! 

    Følg med videre, på denne gale eksamensuken :) 

    Følg meg gjerne på facebook; @oslomann og instragram; @andreaskeland

     

    Og du! Vi leses :)

     

    #konsert #zedd #tgif #blogg #hverdag #høst #student #studier #nkh #oslo #oslomann #oslotips #oslo #helg #norge 

  • 0

    Én liten slurvefeil, og stryken ville vært et faktum....



    Sent i går kveld, nær midnatt kom en melding tikkende inn på klassens gruppechat. Og fyyyy så flaks det var. I oppgaven vi jobber med leste jeg at vi skulle løse tre oppgaver, á 1000 ord pr oppgave.. Jeg syns nå det var mye med 1000 ord for å lage en hovedtekst til en hjemmeside. Etter en lang arbeidsdag i går satt jeg nemlig med rundt 370 ord, og begynte å føle meg ferdig. 

    Jeg undret fælt på hva jeg skulle fylle de siste 630 ordene med.. Syntes langt. Men det er jo tross alt eksamen, så jeg tenkte det var naturlig med en utfordring.

    Det som går opp for meg idet denne meldingen tikker inn, er nettopp at jeg har misforstått hele oppgaveteksten. Det skal ikke være 1000 ORD pr oppgave. Nei. Det skal være 1000 TEGN!!!

    Bare å dobbeltsjekke i oppgaveteksten med andre ord..



    Og der stod det gitt... 1000 TEGN! 

    Aner du hvor lite det er?? Hvordan i alle dager skal jeg klare å lage en tekst på kun 1000 tegn som beskriver et cafékonsept?? Allerede er jeg på rundt 1700 tegn. 

    Frem med saksa. Her må det klippes. Og trimmes. Mye!

    Kort fortalt, første eksamensdag har vært totalt bortkastet. Alt må gjøres på nytt :) Gøy! 

    Plutselig skjønner jeg hvorfor vi har jobbet mye med å trimme tekster i forelesningene. Holde det kort. Finne de gode ordene. Ikke kaste bort setninger. Det stikk motsatte av hva jeg spyr ut av ord og tomme setninger på denne bloggen :) 

     

    Nåvel! Godt at denne informasjonen kom på bordet i går, og ikke dagen før innlevering. 3000 tegn er tross alt overkommelig. Det setter bare litt krav til å være presis. Dette ordner seg. Bare å sette seg ned igjen. Samle tankene. Legge en plan. Begynne på nytt. 

    Let´s do this. It´s on!

     

    Ønske meg lykke til, så snakkes vi ;) Og!!! Almost forgot! I kveld er det landskamp. Gutta trenger din støtte. Tune in på Tv Norge i kveld, så løfter vi dem frem til EM i Frankrike. Vi gir alt, ALT for Norge :) 

    Har du facebook? Bra, det har jeg også! Trenger en like fra deg på @oslomann og gjerne instagram @andreaskeland

     

    Og du, vi leses!

  • 6

    Houston, we are good to go!  



    Så var det på´n igjen. Eksamensuke! 

    Klokken 09.00 var det klart for å sjekke hva den neste uken kommer til å innebære. Et bredt smil klatret ut av munnen min og klamret seg til fjeset mitt når jeg leste eksamensoppgaven. Skriv tre tekster om en nyåpnet café på valgfri lokasjon i Norge. Challenge accepted! 

    Dusje, spise, roe ned. Samle tankene. Sortere. Samle seg på nytt. Blast off. 7 dager. 3000 ord. Greit. Let´s do this!

    Denne eksamenen skal takles som en uoppmerksom motspiller på fotballbanen. Hardt, bakfra og i hoftehøyde.

    Café sa du? Da trenger vi kaffe. Masse kaffe.



    Sortere? Da trenger vi post-it lapper. Masse post-it lapper





    Og inspirasjon. Masse inspirasjon! 



    Så gønner man bare på med et tankekart... 



    Og vipps, så har man kontroll på oppgaven! 

    Jeg er nødt til å si, at for min del har aldri skole og teori vært noe jeg har kost meg med. Men å få lov til å jobbe kreativt, praktisk og fritt med eksamen på denne måten.. Det gir inspirasjon! Og glede! Dette skal rett og slett bli GØY!

    Jeg tror nesten jeg er nødt til å ta meg en tur på café for å skrive videre :) Ja, sånn kan altså en studiedag være! En eksamen, av alle ting. Artig, artig! 



     

    Jeg får peise på videre jeg da, så får du fortsette med ditt!

     

    Håper du titter innom også videre, det kommer mer fortløpende! ;) 

     

    Følg meg gjerne på facebook @oslomann og på instagram @andreaskeland

     

    Og du, vi leses! :) 

     

    #eksamen #nkh #dropuout #studier #student #studieliv #studietid #høst #onsdag #hverdag #oslomann #oslotips #oslo #tigerstaden #tønsberg #feriefølelse #kaffe #café #hardrock #inspirasjon #hardtarbeid #snart helg

     

  • 2

    Klokken teller ubønnhørlig ned mot en ny ukes blodslit



    Ukens suppe skal serveres, og den skal følges opp med en kruttsterk dessert.

    Det er eksamenstid igjen i, tillegg til en relativt heftig utfordring til å runde av det hele!

    I morgen braker det løs, nok en gang, med en ukes hjemmeeksamen. Denne gang i faget Kreativ skriving. It´s my time to shine. Er det noe jeg alltid har elsket, helt siden jeg gikk på Torød Barneskole, er det å skrive tekster. Gi meg en sjanger, og jeg skriver til fingrene blør. Dette kan bli riktig så bra. Det er i skrivende stund litt over 10 timer til eksamen er tilgjengelig på nett.

    Så var det også offisielt. Torsdag 19 november smeller det på Lier videregående skole. Skolens auditorium skal fylles til randen. I salen sitter elever, arbeidsminister Robert Eriksson, lærere, rektor og presse. På scenen står undertegnede. Wæææ!

    Over en liten halvtime skal jeg dele min historie med de oppmøtte. Og nervene er i helspenn. Én ting er at det i salen sitter mange og viktige mennesker. En helt annen ting er at dette er mitt første offisielle foredrag etter at innlegget mitt gikk viralt for to uker siden. Et siste aspekt er selvsagt at dette er nøyaktig 25 timer etter at fristen for å levere eksamen stenger. Så med andre ord er ikke tiden på min side i forberedelsene frem mot dette foredraget. Spennende.

    Nå vel. For å komme gjennom alt dette potensielle stresset, var det bare én eneste fornuftig ting å gjøre. Pakke sin koffert og sette kursen hjemover, til mamma. 



    Er du stressa? Dra hjem

    Det er virkelig ingenting som fungerer mer som balsam for sjelen enn en tur hjem! Og rutinene er de samme hver gang. Kast sekken og bagen fra deg i gangen. Sleng skoa fra deg slik at de ser minst mulig arrangert ut, heng jakka der er plass og storm inn på kjøkkenet. Så er det bare å velge. Hvilket skap skal man sjekke først? Kjøleskapet? Matskapet? Godteriskapet? Fryseboksen?

    Det som uansett er sikkert, er at her finnes det mat. Nydelig mat. Masse mat! Noe ulikt skapene hjemme i Oslo. 

    I stua er det levende lys, varmt, ryddig. Rent. Noe ulikt stua hjemme i Oslo. 

    Sengen er redd opp, laken, dynetrekk og putevar er rent. Velduftende. Noe ulikt sengen hjemme i Oslo. 

    Så, når stress skal håndteres og kroppen skal henge med, finnes det virkelig ingenting bedre enn å være hjemme. Her finnes ingen trikk, her finnes ingen buss og her finnes ingen utesteder i umiddelbar nærhet som kan ødelegge nattesøvnen. Alt ligger til rette for en produktiv eksamensuke! 

     

    It´s go-time! 

    Følg meg videre! Det kommer mye snadder utover uka :) 

     

    Følg meg også på facebook @oslomann og instagram @andreaskeland

    Vi leses!! 

     

    #nsb #eksamen #nkh #studier #stiduetid #student #tog #hjemme #mamma #mat #høst #hverdag #studiehverdag #foredrag #dropout #politikk #videregående

     

  • 0

    Stuen var fylt med støv, matrester og brutte løfter...



    Den gode gamle traveren, Phillips EasyLife Parquetecare har nedsablet hybelkaniner siden vi bodde i hølet i Waldemar Thranes gate. 

    Brent støv

    Det er kanskje ikke et godt tegn, når det lukter brent idet man fyrer opp støvsugeren? Det skal nok dessverre sies at den ikke står i noen umiddelbar fare for å bli overbelastet, denne kjekke karen. Altså, jeg vet at den er blitt brukt i denne leiligheten. Det er bare ikke i nææær fortid. 





    "Nå er det så sykt digg her!! La oss holde det sånn fremover? Ta et røsk hver lørdag eller søndag?"

    Det var omtrent slik det lød sist gang leiligheten var nyvasket, striglet og klar til fest. Det er digg å ha en strøken leilighet. Det gir ro i sjelen.

    I denne stua stinker det av mer enn skitt og sofapizza.. Det stinker av brutte løfter.

     

    "Det var da voldsomt til mas da...!"

    Det er en stund siden vi ga dette løftet til hverandre. Til oss selv. Til leiligheten. Rettere sagt, det var vel en gang i sommer. I dag var det på tide å gyve løs på husmorarbeidet. Nok en gang. 

    Det er ikke som med maling, som holder i 20 år før det må tas igjen. Dessverre. Selv om det ville vært sabla digg. Bildet over er ét sveip over stua.... Jeg lurer også veldig på hvem her som har så lange hår... Lurer på om Torger ikke shaver leggene lenger.. 



    Kirkeveien 40 er i dag blitt gjenstand for et voldsomt basketak. Hybelkaniner vs Monsterstøvsugeren fra helvette. 

    Kampen gikk i fulle 12 runder før vinneren unne bli kåret. Det var en sliten suger som tappet for energi, men stolt kunne heves over mitt hode i triumf. Minuttene det tok, føltes som timer, ja nærmest dager. Men. Nå. Nå er det rent i leiligheten. Nok en gang. For første gang på en stund.

    Det er dermed en glede å kunne meddele at Phillips EasyLife Parquetcare fortsatt er den ubestridte heavy weight champion of the dust in the apartment :)

     



     

    Da er julevasken tatt, og vi får begynne å tenke på neste røsk. Det er jo ikke så lenge til 17 mai. 

    SÅ! ønsker du å komme på besøk, så er det nå som er tiden. Nå er det igjen presentabelt. Nå er det digg her. Nå er det ro i sjelen :) 

     

    God søndag til dere alle, og husk: Det er farsdag i dag! :) Noen tanker om far og farsdag, finnes HER

    Følg meg også på facebook @oslomann og på instagram @andreaskeland

     

    Vi leses :)

     

    #oslomann #oslotips #høstrengjøring #vasking #søndag #helg #weekend #oslo #hybelkaniner #støvsugerenifrahelvette #rentogpent #denfølelsen #snartjul #julerengjøring 

  • 0

    Fedre skal hedres, på denne farsdag! Hipp hipp!



    Min kjære pappa! Denne er spesielt til deg. Og litt til alle andre fedre der ute, som fortjener å høre noen godord :) 

    Det er ikke så ofte man faktisk tar seg tid til å reflektere så mye over sine foreldre. Menneskene som har vært der gjennom livet, i en rekke forskjellige roller. Støttespiller, minibank, kausjonist, motivator, belærer, lærer, forbilde, verdens teiteste og verdens snilleste.

    Det er ikke så ofte jeg reflekterer over hvor mye du faktisk betyr for meg, og hvor stor rolle du har og har hatt i mitt liv. Men det skal du vite pappa, at du har vært, er, og vil alltid være et forbilde for meg. Jeg er ufattelig stolt av deg. 

    Kjekk, smart, snill, varm og god. Streng når det trengs ;) Verdens beste pappa.

    Den rollen du har hatt for meg gjennom livet kan ikke måles i penger eller andre verdier. Den tiden du har satt av til oss, og investert i oss, er uvurderlig. Den har betydd mer for oss enn jeg tror du kan begripe. Og vi har ikke vært flinke til å fortelle deg det. Man er sjelden det. Det er gjerne de man er mest glad i, man sjeldnest gir ros. Skryt. Takk. Er det ikke rart..? Ikke bare er det rart, det er downright idiotisk. Så her, en shout-out og en takk, til deg pappa. 

    Uten deg på sidelinjen hadde ting sett veldig annerledes ut. Det kan du være helt sikker på :) 

    Dette er en gratulasjon til deg, på denne farsdag. En hilsen fra meg til deg. En takk for alt du er og har vært for meg. En stille bekreftelse på "job well done". Når jeg ser tilbake på hva du har lært meg, vist meg og hvordan du har oppdratt meg, er det ingenting jeg ville forandret på. 

    Det har vært en fin tid :) Jeg gleder meg til fortsettelsen! 

     

    Så; vi hever våre glass og sier i kor - "Gratulerer med dagen, kjære far! Nyt dagen og bra jobba!"

     

    Jeg er så glad i deg :) 

     

    - Sønnen

     

    #farsdag #pappa #far #sønn #stoltsønn #gratulerer #hipphipp #søndag #hverdag #høst #oslo #oslomann #oslotips 

  • 4

    Så var det én ting jeg hadde på hjertet ;)



    Det kan hende du har fått med deg denne saken i det siste?

     

    Hehe, ja, den har tatt litt av, og sjokkerende mange mennesker har lest den!

    Tilbakemeldingen har haglet fra gamle venner, kollegaer, familie og families venner! Saken var hot hot hot forrige uke, men i løpet av helgen roet ting seg ned og stillheten har senket seg over Kirkeveien 40. Det har i grunn vært ganske så deilig! Det ble mye når det stod på som mest :) 

    Det derimot denne uken har bært preg av, er mye mails fra skoler som ønsker å ha meg inn til som foredragsholder for sine elever! En ting jeg har takket ja til med glede, såfremt det passer med skole og eksamener! :) 

     

    Det som skjedde i går, kom derimot som en overraskelse på meg

    Forrige uke var jo NAV ute og kommenterte innlegget. Det var stas! :D

    Men i går kom mailen.... fra staben rundt Arbeidsminister Robert Eriksson!!!

    Og DET er en relativt stor greie! De lurte på om jeg hadde noen foredrag planlagt i tiden fremover, og om de kunne "tag along" samt ha en prat i etterkant!! 

    Det var egentlig ikke før jeg hadde en prat med min herlige mamma, at jeg skjønte hvor big deal dette faktisk er! Her snakker vi om mannen som styrer dette området! I LANDET!! 

    Jeg lurte nemlig litt på forrige uke, om denne saken kom til å dø ut, eller om større krefter kom til å ta tak i det. Det kan virke som om større krefter tar tak i det :D SPENNENDE! Så nå er allerede 3 skoler booket inn til foredrag, og en fjerde er i "pipen". 



    Så får vi bare håpe det blir noe av, og at ministeren finner tid :) 

     

    Vel, det var det jeg hadde til dere denne gang :) Sykt hyggelig at du er innom og titter her enda, det er jeg veldig glad for ;) 

    Følg meg også på facebook @oslomann og instagram @andreaskeland for mer snadder :)

     

    God helg alle sammen!

    Og du - Vi leses :)

     

    #minister #regjering #politikk #oslomann #oslo #oslotips #dropout #foredrag #studietid #studier #nkh #medieomtale #aftenposten #skole #student #høst #hverdag #fredag #helg #getyourshittogether 

  • 2

    Vi får nå se på det... ;) 



    Husker du jeg fortalte om denne umulige oppgaven vi hadde fått på skolen? Å lage en reklamekampanje basert på Volkswagen, som er midt i en omdømmekrise nå for å ha skjult utslippene sine for kontrollører? Hvordan VW etter andre verdenskrig lanserte kampanjen over, med slagordet "it makes your house look bigger" i et USA der alt skulle være større, bedre, bredere og dyrere? Det gikk inn i historien som en av de mest vellykkede reklamekampanjer noensinne. Vel. Oppfølgeren er klar. Og den er om mulig enda bedre. 

     

     

    HAR DU ALDRI FORSØKT Å SKJULE EN FIS?


    Det har den siste tiden kommet frem noen forferdelige avsløringer rundt oss. Vi har.... driti oss ut....!

    Det er noe vi skammer oss over, og som aldri skulle skjedd. Hele saken lukter rett og slett.... råttent...!

    Vi påtar oss alt ansvar, og legger oss helt flate. Vi ser et voldsomt behov her for å.... tørke opp etter oss!

    Vi kommer derfor til å lansere en ny og forbedret modell til dere. Bilen er like bra, bare med mindre.... gass!

    Vi presenterer dermed Bobla2. Det er bare å glede seg til en tur i.... to´ern!

     

    Så der kan dere se hvor lett markedsføring er! 

    En rapport sier at det er to ting som må være tilstede i en reklame for at den skal oppnå sin hensikt. Relevanse og Kreativitet. Jeg syns annonsen tilfredsstiller begge kriterier, og jeg regner dermed å se den på plakater rundt om i verden innen kort tid. 

    Jeg kan også si med sikkerhet at dette er bra, da jeg i dag fikk tilbakemelding på første eksamen. Mange hakk over middels sa han om den. Mange? La oss definere mange. Hvilket tall er det? 2? Neppe. 3? Neppe. 4? Neppe. Jeg tenker ca 10 jeg. Og dersom jeg da er mange hakk over middels, og middels er C eller D... Ja, do the math. Jeg har fått en A+++++++ ca. Da tør jeg å påstå at forslagene her presentert holder den aller ypperste verdensklasse.

    Vær så god Volkswagen. 

     

    I morgen, eller egentlig etterpå, kommer det en ganske vill nyhet! Denne er langt mer spenstig enn jobben jeg fikk, som jeg skrev her om dagen. Dette er the real deal! Temmelig sjukehus :) Stay tuned!

    Følg meg også på facebook, @oslomann og instagram @andreaskeland

     

    Vi leses! 

     

    #studier #student #nkh #kreativskriving #volkswagen #vw #bobla #newbeetle #omdømmekrise #omdømme #snuddomdømme #nåperfektomdømme #oslomann #oslo #oslotips #høst #foto #redigering 

  • 0

    Jeg hadde en liten hemmelighet, remember? ;) 



     

    I et innlegg for litt siden, skrev jeg at jeg hadde en liten hemmelighet! Nå er tiden inne for å dele :D Innlegget kan du lese her

     

    For noen måneder siden, søkte jeg på stillingen som Studentambassadør for NKH.

    Det er noe spesielt med å være på jobbintervju. Svette henter, nervøs smalltalk og hjerneblødning på selv de enkleste spørsmål.. Noen intervjuer er lettere enn andre. Dette var ikke et slikt.

    "Hvilke svakheter ser du hos deg selv?" - Et klassisk lurespørsmål. Svarer du "ingenting" her, vitner du om en som er totalt blottet for selvinnsikt, sympati og intelligens. Mitt svar? "Jeg kan egentlig ikke komme på noe.."

    Clever, Askeland. Clever. Hjerneblødning.

    Det var derfor ekstremt deilig når de ringte tilbake etter en periode for å invitere meg tilbake til et nytt intervju. 

    Denne gangen var det en oppgave å løse. Presenter skolen og to utvalgte studier til en gjeng elever fra "videregående" ila 10 minutter. Fingrene danset tango på tastaturet, slepte seg over touch-paden og cmd+c, cmd+v tastene herjet med bilder lastet ned fra google og skolens hjemmeside i full fart. Anekdoter, sitater, oppgaver og logoer manifesterte seg i power pointen på magisk vis.

    Jeg trappet opp på skolen. Mac´en fulladet. Humøret på topp. Klar for oppgaven foran meg. Fokusert.

    Så skulle jeg begynne. Hjerneblødning. 

     

    Scumbag brain 

    Verdens mest kompliserte maskin, designet for å gjøre de mest fantastiske beregninger, lese utallige reaksjoner, huske astronomiske mengder data, koordinere en 183cm høy maskin fra topp til tå og analysere alt sammen før den setter det sammen til en samling inntrykk som danner en virkelighet. Hjernen er en fantastisk maskin.

    Den slutter å fungere i tre tilfeller i livet. Eksamen, når en pen jente sier hei og under jobbintervjuer. Fantastisk.

    Det gikk heldigvis langt bedre enn jeg hadde sett for meg der og da, for det er rundt en uke siden Dennis ringte meg med nyheten om at de ville ansette meg til stillingen som Studentambassadør for NKH!  Wohooo!! En perfekt jobb! Den ene jobben jeg ville ha på skolen, av alle de utlyste. Perfekt. Foredrag, blogging, veiledning og skolebesøk på agendaen. Midt i smørøyet! 

    Jeg har gledet meg så til å fortelle, men har måtte vente til alle de andre søkerne hadde fått beskjed! Så, endelig :) 

     

    Men nå må jeg nesten legge fra meg bloggingen litt her. Nå er det skoleoppgave på gang. Verdens vanskeligste vil jeg si. I faget Kreativ skriving har vi fått i oppdrag å bruke Volkswagen´ pågående krise til noe positivt.. Dette med utslipp.. Du har sikkert lest om det. 

    Bakgrunnen er at VW etter andre verdenskrig skulle lansere Bobla i USA. I en tid der amerikanere ikke var spesielt begeistret for tyskere, alt i USA skulle være større og bedre, flottere og dyrere. Da skulle Bobla, verdens rareste og minste bil markedsføres. Resultatet ble en av historiens beste reklamekampanjer. 



    En av slagordene som fulgte i kjølvannet av denne kampanjen var også "It makes your house look bigger!". Genialt der altså. 

     

    Så wish me luck, kanskje jeg slenger ut noen resultater her etterhvert som det begynner å komme noen ideer. Og ja, jeg tar GJERNE innspill.. Jeg er ganske stuck :p

     

    Følg meg også på facebook, @oslomann eller instagram, @andreaskeland :) 

     

    God mandag

    Vi leses :)

     

    #dropout #nkh #oslomann #oslotips #oslo #student #studier #vw #boble #studentambassadør #campuskristiania #ck #høyskolenkristiania #hverdag #tirsdag #snarthelg #blogg #blogger #studieliv #markedsføring #kreativmarkedsføring 

  • 0

    Når kommunikasjonen ødelegger motivasjonen



    -Har du opplevd en real skyllebøtte fra de du er glad i? Har du gitt en skyllebøtte til de du er glad i?

    Da er du ikke alene! 

     

    Det er rart hvordan vi mennesker kommuniserer med hverandre. Når man opplever noe som er teit, enten med oss selv, eller med andre, er gjerne reaksjonen den samme hver gang. Man blir sint. Lei seg. Frustrert. Oppgitt. Det ender ofte med kjeft. Om det er en naturlig reaksjon? Ja, definitivt. Om det er en smart reaksjon? Neppe. Enig? La oss se på hvorfor.

    Til deg som leser dette. Tenk over sist gang en tilbakemelding fra en annen ga deg virkelig motivasjon? Var den tilbakemeldingen positiv eller negativ? Tenk så over sist gang en tilbakemelding virkelig dro deg ned. Var tilbakemeldingen positiv eller negativ?

    Nei, vent litt. Ikke les videre helt enda. Tenk over det, før du leser videre. Ok? Når var virkelig sist gang?

    Jeg lar den henge.

     

    Alle har blitt kjeftet på. Og alle vet hvordan man egentlig reagerer på kjeft. Du vil at kjeften skal slutte. Gjør du ikke? :p

    Man skjønner poenget ganske tidlig. Men likevel skal ofte den som kjefter komme med en lang tirade. Everlasting, never ending. Reaksjonen? Inn et øre, ut det andre. Det er ikke din feil, det er ikke kjefteren sin feil. En naturlig reaksjon fra begge.

    Så da spør jeg deg. Når du vet at du selv reagerer sånn... Hvorfor gjør man ofte det samme når man selv kjefter? Man vet jo innerst inne at den som lytter egentlig ikke hører etter! Budskapet når ikke ordentlig frem. Som regel.

    - Heldigvis, er det ganske lett å gjøre noe med :)

     

     

    For hva er egentlig poenget med kommunikasjon? 

    Kommunikasjon handler om å treffe med et budskap. Ikke bare avlevering av informasjon. Du ønsker at den som hører deg skal skjønne hva du vil frem til og hva du sier, samtidig som du gjerne ønsker en reaksjon. 

    Dette vet vi alle sammen. Vi vet det inni oss. Hva skjer inni deg når noen skryter av deg? Du blir GLAD! Du blir fylt av gode følelser. Hva skjer når noen gir det et klapp på skulderen? Nettopp. Akkurat det samme. Når noen hjelper deg? You get the drill.. Det skaper motivasjon. Om noen forteller deg at du er god til å lage mat, vil du ikke da ønske å lage mer mat? Skryt driver oss. 

    Så hva skjer når noen kjefter på deg da? Glede? Motivasjon? Nei..

    For all del, kanskje er kjeften berettiget. Og ja, noen ganger fortjener man kjeft. Men en tirade har ingenting for seg. Kom til poenget. Bli ferdig. Poenget er avlevert umiddelbart du hever stemmen. Informasjonen som følger tas omtrent ikke opp. Bytt taktikk. Hvordan kan man hjelpe? 

    Veldig mange kjefter i mangel på noe bedre å si. Man klarer ikke å søke seg til bunnen av problemet. Også kjennes det godt. Lette på trykket. For den som kjefter hvertfall. Not so much for den som er på "the recieving end". 

    Med dette i kunnskapsbanken, er det da noe vi kan gjøre annerledes?

    Dersom du ønsker å nå igjennom med et budskap, ville det ikke være hensiktsmessig at den som skal høre, faktisk tar det til seg? Og når vi vet at kjeft motarbeider dette, og man gjerne ser at resultatene uteblir, er det ikke på tide å prøve med en ny vinkling?

    Jeg prøver virkelig ikke å si at man skal slikkes opp etter ryggen, at alt fortjener skryt og ros. Det gir ingen ryggrad, og ingen trenger kun silkeputer under armene heller. Men at motivasjon kommer fra positive tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk, er ikke å stikke under en stol :) 

    Langt bedre enn å kjefte, er å lytte :) Deretter støtte. Ofte vil årsaken til problemet bli klar i dialogen som oppstår når krangling uteblir. Da er det også lettere å motivere, pushe og hjelpe. Gulrot istedenfor pisk.

    Så til deg som ønsker å motivere skolelei ungdom til å ta et valg om å fullføre, enten du er forelder eller lærer; Tenk over hvordan du ordlegger deg. Tenk ikke bare over hva du skal si, men hvordan du sier det. Dette er alfa omega for om budskapet går hjem. Jeg lover. 

    Bare et tips :)

     

    Jeg håper dette var nyttig og ønsker dere en strålende mandag! 

    For mer om engasjement og motivasjon, les her

    Og du - Vi leses!

     

    #oslomann #oslo #oslotips #dropout #skolelei #ungdom #elev #studier #skole #eksamen #ferie #kjeft #kommunikasjon #motivasjon #hverdag #livsstil #foreldre #lærere

  • 0

    Dette er til deg som HAR droppet ut!! Hvilke muligheter finnes?


    Noe stressa før første intervju på Nyhetskanalen..? Neida...

     

    Jeg har de siste dagene fått ekstremt mange meldinger og mails fra tidligere elever som allerede har droppet ut fra skolen, eller strøket på eksamen, som spør etter råd, hjelp og tips. Det har vært veldig mye fokus på de som står i fare for å stryke, men veldig lite på de som allerede har droppet ut i media siden innlegget mitt ble publisert. 

    Frustrerte foreldre, ungdom og godt voksne har henvendt seg. Det syns jeg er flott. Og viktig. Og derfor vil jeg bruke dette innlegget til å sette litt lys på denne siden av saken.

    Det blir mye å skulle svare samtlige direkte og personlig, så jeg skal prøve å ta de generelle spørsmålene og problemstillingene her nå.

    Det aller viktigste for meg å få frem til deg, er følgende; Det kommer til å ordne seg. Det gjør det som regel alltid :) Enten du strøk på eksamen fordi du ikke klarte, fordi du ikke gadd eller fordi du ikke ville, så finnes det mange muligheter for deg fremover. 

    Det er mange som jobber noen år før de begynner å studere, det er helt stuereint ;) Dessuten skal det nevnes at min motivasjon for å studere har vokst seg stor og voldsom de siste årene. Så når jeg endelig fikk opptak i år, var det som å slippe en sulten bikkje i bånd løs på et bytte..! Jeg har vært på lesesalen i timesvis, og kost meg med eksamen. Jeg setter pris på å studere på en måte jeg ikke tror mange andre gjør, som ikke har vært i samme situasjon. Slik motivasjon kan ta litt tid å bygge opp, men det kjennes også så uendelig godt når man da endelig får muligheten.

    Bruk muligheten

    Dersom jeg skal gi et godt tips for hvordan du kan bruke tiden fremover, må det bli å prøve litt forskjellig. Kanskje får du deg jobb i butikk eller varehus, kanskje får du deg jobb i et mediehus? Som selger, kassemedarbeider, lagerarbeider eller vaskehjelp. Bruk muligheten til å jobbe med litt forskjellig. Hør om du kan prøve deg i forskjellige avdelinger. Kanskje kan du være en dag på besøk i markedsavdelingen for å se hvordan de jobber? Hvordan jobber de med design, kommunikasjon eller kriseledelse? På denne måten kan du plutselig snuble over drømmejobben, som gir deg masse motivasjon til å finne rett studie til senere.

    Lag deg en blogg? Prøv å skrive litt? Kanskje det er forfatter eller journalist du skal bli? Bruk tiden nå, til å finne ut hva som gjør nettopp deg lykkelig. Det aller viktigste for å bestemme retning videre, er å finne ut hva nettopp du er flink til eller liker å gjøre. Gjør det for din egen del, og ikke alle andres.

    Sett deg mål

    Dersom du ikke vet hvor du skal, er det også vanskelig å finne motivasjon. Det blir vanskelig å vite hvor du skal starte. Finn ut hvorfor du skal enten ta opp fag, eller jobbe noen år for å få verdifull arbeidserfaring. Kanskje arbeidserfaringen i kombinasjon med 23/5-regelen senere er hva som er riktig for deg. Kanskje det er riktig å ta opp det ene, eller de få fagene du mangler umiddelbart.

    Det som er fort gjort, er at man går rundt og surrer. Det gjorde jeg de første månedene.. Ja kanskje det første året til og med.. Det blir ikke noe ordentlig ut av det. Mange lange morgener og deltidsjobb på kvelden. Skulle jeg gjort noe annerledes, ville jeg jobbet mer på denne tiden. Jobbet mer målrettet. 

    Dersom du vet at du skal studere, og hva, finn ut hva som kreves for å komme inn på den skolen :) Er snittet for opptak 3,3, trenger du ikke ta opp hele vgs, for å ha 5 i alle fag :) Evnt trenger du 5,5 i snitt, og da vet du hvertfall det, og hva som må til.

     

    "Skole er ikke for alle"

    Dette er en kommentar som har kommet mye i etterkant av artikkelen i Aftenposten. Og for mange er dette helt riktig også. Mange mennesker gjør store karrierer uten skole, og mange klarer seg helt fint uten studier. Dette er en vurderingssak du må ta helt selv. Jeg vil uansett si at det vil være en stor fordel å ha en høyere utdannelse i bunn, for sikkerhets skyld. Ingenting er vel bedre enn både og ;) ?

     

    Til syvende og sist er det deg det kommer an på. Du må bestemme deg. Bite tenna sammen. Brette opp ermene. Get to work.

    - Ingenting kommer gratis, men dersom du hvertfall vet HVORFOR du gjør det du gjør, er det kanskje lettere å motivere seg :) 

     

    Muligheter

    Jeg ønsker å avslutte med å fortelle om et par av de mulighetene som finnes for deg som allerede har strøket, eller droppet ut.

    Utfyllende informasjon finner du på Samordna opptak, her

    1) Ta opp fag
    Det finnes mange steder man kan melde seg opp til fag som privatist i dag. Det finnes skoler, nettstudier og mulighet for å lese helt på egenhånd. Skolene er dyre, nettstudiene billigere og å lese alene er gratis, utenom skolebøker og oppmeldingsavgift til eksamen. Dette gir deg muligheten til å ta opp de fagene du trenger, slik at du kan begynne studiene du ønsker. 


    2) 23/5 regel

    Denne regelen gir deg mulighet til å begynne å studere så lenge du fyller 23 år eller mer året du søker opptak, har 5 års sammenhengende arbeidserfaring i en 100% stilling samt de seks studiekompetansefagene som kreves.

    Disse fagene er: 
    - Norsk
    - Engelsk
    - Historie
    - Samfunnsfag
    - Matematikk
    - Naturfag

    Er du i tvil om du har de rette fagene er det bare å kontakte skolen din (Vgs) for å høre hvordan du ligger an :) Der får du god hjelp


    3) Realkompetanse

    Denne regelen gir deg mulighet til å søke høyere utdanning dersom du fyller 25 eller mer det året du søker opptak, og kan vise til relevant erfaring fra arbeidslivet ift studiet du søker opptak. Dette kan bli en livbøye for mange som har jobbet, men ikke har noe skole å vise til. 

     

    Kom gjerne med spørsmål eller meninger i kommentarfeltet, så samler jeg opp til en ny runde om det er stemning for det :)

     

    Lykke til, og

    - Vi leses! 

  • 0

    Noen hektiske dager



     

    For noen dager siden satte jeg med ned for å skrive et innlegg om om en personlig erfaring. Følgende skulle bli voldsomme og overveldende! 

    Og dette er mye av grunnen til at det har vært få innlegg i det siste. Det kommer fler straks det roer seg litt. Prøver å måke inn litt tid der det finnes :)

    I dagene som har vært har mitt innlegg om drop-out fra vgs vært et fast innslag på aftenposten.no. I dag kom også innlegget på trykk i papiravisen. Kronprinsparret har også latt seg friste til en liten tweet ;) Bli heller ikke overrasket om det dukker opp noe artigheter på tb.no før eller siden. Også skal man ikke kimse av at all oppstandelsen har landet meg trygt og godt inne på topplistene her på blogg.no, mitt nye hjem. Et sted og en plassering jeg akter å beholde ;) 

    Nå er jeg nettopp kommet hjem fra TV2 studio, hvor jeg har gjestet Nyhetskanalen og God morgen Norge. Det er så vidt jeg rekker å slenge ut noen bilder til dere, før jeg må løpe videre til radio-intervju hos NRK klokken 11.00.

    Jeg er totalt overveldet over responsen jeg har fått de siste dagene, og takker alle som har lest for utrolige tilbakemeldinger. Jeg er utrolig glad for at så mange har kommentert, likt og delt artikkelen. Jeg håper virkelig dette budskapet nå når ut til alle skoleleie elever og desperate lærere/ foreldre der ute! Jeg hadde ikke planlagt å gjøre mer ut av dette enn akkurat det innlegget, men etter alle tilbakemeldinger vil jeg nå se på muligheten for hva jeg kan gjøre for å hjelpe i tiden fremover. 

    Men fortvil ikke. Jeg kommer ikke til å slutte å skrive om dramatiske hverdagshendelser. The show must go on. 

    Jeg håper virkelig ikke dette blir et tema som dør ut ila uken som kommer, men at det nå settes ordentlig fokus på å hjelpe de som trenger det i skolen. 

    Tiden videre vil vise hva som skjer. Jeg håper de rette personene tør å ta debatten og driver dette fremover :)

     




    Geir Ivar nyter å vise meg rundt i tv2´ lokaler :D







     

    Heng med videre, så kommer det flere innlegg om litt :) Så håper jeg du fortsetter å lese også i tiden fremover. Det hadde jeg satt fryktelig stor pris på ;) 

     

    - Vi leses!

     

    #aftenposten #tv2 #godmorgennorge #nyhetskanalen #tv #foto #hverdag #dropout #studier #skole #motivasjon 

  • 4

    Lest av 90 000 på ap.no, likt av 4000 på face og delt av 1200 i skrivende stund



     

    Det har det siste døgnet haglet med kommentarer, mailer, likes og delinger. Aftenposten slang seg på. Elever og lærere landet over har kastet seg inn i debatten. 

    Men spørsmålet jeg sitter igjen med, er hvorfor responsen var så enorm på temaet "Er du en drop-out?" ?? Det er tydelig at en nerve er blitt truffet her. Hardt. Svært hardt. 

    Jeg har brukt dagen i dag på å gruble litt på hvorvidt det lå mer bak de dårlige karakterene enn bare en aspirerende gründer, en morgentrøtt drittunge og et for stort selvbilde..

    Kommentarene som har kommet i dag, har vært ganske like. De fleste angrer på at de ikke satte inn støtet tidligere. De fleste angrer på at de ikke tok seg i nakken. Slik jeg opplever tilbakemeldingene er det ikke mangel på kunnskap eller evne det står på. Det er noe annet. Mangel på noe uforklarlig. Det slo meg plutselig at flere av de jeg gikk på skole med, som presterte bra, tidlig visste hva de ville gjøre videre. Etter videregående. Etter høyere utdanning. De visste hva de ville jobbe med. 

    Ligger det noe her? Finnes det noen sammenheng mellom å vite hvor du vil og hvordan man finner veien dit?

    Noe jeg har erfart selv som selger, er at målsettinger er den beste veien for å nå sine mål. Når du vet hvor mange salg du trenger i måneden, kan du stykke det opp til hvor mange salg du trenger pr dag. Pr time. For det første er det svært konkret. For det andre blir oppgaven svært mye mer håndterlig. 200 salg i måneden høres mye ut. 10 om dagen er bedre. 1,5 i timen. 1 salg hvert 45. minutt. Innafor.

    Det er mange fag. Mange eksamener. Kan det stykkes opp? Kan det deles inn i måneder og uker?

    Så, for å spore litt tilbake. Finnes det en sammenheng mellom å vite hva du vil bli, og det å fullføre skolen? Er motivasjonen til de som vet hva de vil større enn de som ikke har en helt klar plan? Jeg lar dere selv avgjøre det spørsmålet. Tenk på hvordan du selv opplevde det. Kan det være sånn at motivasjonen kommer som et resultat av målbevissthet, og at motivasjon trigger evnen til å ta et valg. Velge å lese? Velge å pugge? Velge å prøve? Velge å ikke gi seg?

    Dersom dette er tilfellet, må vi ta et steg tilbake å se på det underliggende problemet. Hvorfor sitter så mange på skolen uten en plan for hva de vil videre i livet? Er det en svikt et sted før man begynte på skolen som er utløsende? 

    Er det nok informasjon om hvilke jobber som finnes der ute før man begynner på skolen? For min del har mange av drømmejobbene blitt presentert for meg i etterkant av videregående. Når jeg trappet opp på skolen første skoledag i første klasse, visste jeg rett og slett ikke at alle disse stillingene fantes. Hadde ting vært annerledes dersom jeg var klar over det? At noen fortalte meg hva som skulle til for å kunne jobbe med dette senere? Hvilke høyskole eller universitet som tilbød den utdanningen, og snittet for å komme inn der? Hva om læreren din var helt klar over hva du ville? Kunne løpet vært lagt opp annerledes? 

    Jeg undres. 

    Kunne det vært en idé å fokusere mer på praksis i fremtiden? Prøve seg i forskjellige jobber? Se de forskjellige mulighetene som finnes der ute før man satte ordentlig i gang? Burde i det minste tilbudet være der?

    Jeg undres.

    Uansett. Mange sliter i dag. Noe må gjøres.  

     

    Jeg inviterer nettopp deg til å ta denne debatten videre med venner, lærere, foreldre og bekjente.

    Det er tydelig at det er viktig. Det er tydelig at det engasjerer. Det hadde det ikke gjort om alt fungerte bra.

     

    Jeg utfordrer deg til å komme med innspill. Komme med forslag. Til å dele.  

    Jeg håper å høre fra deg.

     

    Vi leses! 

     

     

     

    #studier #dropout #oslomann #tips #oslotips #hverdag #skole #høst #oslo

  • 63

    Lei av skole? Vurderer du å droppe ut ? Da skal du lese dette. Nøye!


    På dette bildet går denne kjekke unge herremannen i 1 klasse på videregående. 2 år senere skulle jeg ha ødelagt mer for meg selv enn jeg kunne forestille i etterkant. 

    27 oktober, 2015 skrev jeg dette innlegget for første gang. Det ble lest av over 300.000 mennesker. Med tv, aviser og radio som laget sak, er det få som ikke har fått det med seg. Nå er påsken unnagjort og det nærmer seg eksamen. For mange, inkludert meg selv, er det kanskje på tide å lese det på nytt. 
     
    Har du lyst til å ha meg på besøk på din skole? Vis denne linken til din lærer, andreaskeland.com så kanskje snakker jeg med nettopp deg ganske snart. Se foredrag nederst i innlegget.
    Linker til media; Aftenposten; HER. God Morgen Norge; HER og HER. VG; HER

     

    Det var en tid, da jeg visste at det var gründer jeg skulle bli. At jeg skulle tjene mine penger på egenhånd, i et eget selskap. Det er nok mange som går rundt med en liten gründer-spire i magen allerede fra ungdomsskolen. Mitt store problem var at jeg hadde byttet skole to måneder inn i første skoleår på vgs. Så jeg kom bakpå fra start. Og i fag som økonomi og spansk er ikke det noe du ønsker. Tro meg. Du kjenner deg kanskje igjen?

    Vel, tiden gikk og jeg dro på skolen som vanlig. Gjorde lekser og jobbet på kveldene. Men gründerfrøet var allerede sådd. Og skolen ble mindre og mindre prioritert. 

    Etterhvert som vi kom til 3 klasse, var motivasjonen for skole totalt på bunn. Den eneste grunnen til at jeg fortsatte var i påvente av russetiden og mangel på noe annet kontruktivt å drive med. Men fraværet begynte å hope seg opp. Kraftig. Kjenner du deg igjen? Bra. Fortsett å les. Dette er viktig. Jeg lover.

    Når eksamenen begynte å komme som perler på en snor våren 2008, var jeg så langt bak faglig, at jeg ikke kunne se noen løsning på hvordan jeg skulle kunne sluke pensum på den lille tiden som var igjen. Altså, jeg har aldri vært noen a-student, men jeg gikk ut fra ungdomsskolen med 4,8 i snitt. Ganske godt fornøyd med det. Det var på denne tiden jeg innså at jeg aldri ville klare å få tilsvarende karakterer på vgs. Hvertfall ikke i alle fag, og på alle eksamener. I hodet mitt var jeg fortsatt en 4,8-elev.

    Nå så jeg rett og slett ikke poenget. Alle de rundt meg som hadde gode utsikter til gode karakterer snakket om hvor de ville studere og hva de ville gjøre videre. Jeg skjønte at snittet mitt ville være så lavt når jeg kom ut, at jeg ikke ville komme inn på de skolene jeg eventuelt hadde sett for meg. I tillegg ville jeg jo starte egen bedrift.

    Det var her flere av mitt livs dummeste avgjørelser ble tatt på løpende bånd.

    For det første hadde jeg så mye fravær og manglende innleveringer at jeg i enkelte fag ikke ville få karakter. I tillegg visste jeg godt at jeg hadde strøket i to fag året før. Det også pga manglende oppmøte og innleveringer. Så jeg måtte uansett bruke et år etter vgs på å ta opp fag.

     

    For det andre dukket jeg ikke opp til eksamen i nynorsk. Jeg var ikke forberedt. Jeg var ikke klar for å få en 2-er. God damnit, jeg var da for faen ikke en 2-er elev!!!

    Så da var det greit å sove lenge denne onsdagen. 

    Jeg feiret russetiden med en kraftig bismak i munnen. Jeg var ikke avgangselev. Jeg var kort sagt en drop-out.

    Rett ut fra videregående bar det til Oslo for å ta opp fag på Bjørknes. En clean start. 40 000,- for 4 fag. Denne karen har som dere skjønner en strålende økonomisk teft. Eksamener jeg kunne tatt gratis på skolen skulle nå bli et hyggelig lite lån jeg bærer på den dag i dag. 

    Men jeg kan fortelle dere én ting. Å ta opp fag alene på Bjørknes i Oslo, er ikke noe lettere enn å lese til fag når du er rundt alle vennene dine hjemme. Der alle er i samme situasjon som deg. Der du kan bo og spise gratis. Der lærerne kjenner deg fra før. 

    Så fikk jeg deltids-jobb i Aftenposten. Tjente gode penger. For gode penger. Hvorfor gå på skole når du kan tjene mellom 2-5000,- pr dag som selger? 

    Så Bjørknes gikk i dass. Stryk på 2 av 4 eksamener. Nynorsk og økonomi. Fantastisk. Og gründerdrømmen? Vel, den ble liggende på is. Som den så ofte gjør. 

    Så da ble det Aftenposten. Misforstå meg rett, det er et fantastisk sted å jobbe. Men det er begrensede muligheter for å rykke videre opp i gradene uten utdanning. Tiden gikk og jeg fant meg godt til rette i Aftenposten. Fikk prøve forskjellige stillinger og klatret litt internt.

     


     

    Men så skjer det noe med hodet

    Du blir lei. Du vil gjøre noe annet. Prøve noe nytt. Men hvor? Og hva? Selger et annet sted? Salgsleder et annet sted? Nei, det er det ikke noe utvikling i. Ingen hensikt

    Man blir voksen. Man skjønner hva man ønsker å drive med videre. Ting man trenger utdannelse for å gjøre. Så jeg begynte å se på forskjellige skoler. Men resultatet var det samme overalt.

    Krav: Generell studiekompetanse

    Universitetet - No go!
    Privatskoler - No go!

    Det er noe som heter 23/5-regelen. Det innebærer at man kan begynne å ta høyere utdanning, dersom man har fylt 23 år, og har mer enn 5 års sammenhengende arbeidserfaring i en 100% stilling. Det var først i fjor vinter dette begynte å gjelde for meg. I en alder av 25 år. Først nå i høst, i en alder av 26 år, har jeg blitt tatt opp på den skolen jeg ville. Jeg er nå endelig i gang med min Bachelor. Den som skal sikre meg bra jobb i fremtiden. Interessant arbeid, som jeg liker. Et studie jeg har siklet på i mange år. Jeg burde vært ferdig innen nå....

    Så..

    Du som leser dette: kanskje er du 15. Kanskje er du 18. Kanskje er du eldre. Hvem vet, kanskje du er drepens umotivert på skolen i dag? Kanskje du ikke ser poenget med å fortsette?

    Da skal du høre på meg.

    Dersom du gir deg nå, kommer du til å ha dette hengende over deg de neste 5 årene. MINST. Med mindre du klarer å ta opp de fagene du trenger i etterkant. Men tro meg når jeg sier at det ikke blir noe lettere enn det er nå. Er du umotivert nå, vil ikke en annen skole trylle motivasjonen din frem.

    Nå er du der. Nå har du muligheten. Du er rundt de du er glad i. Dere er alle i samme båt. Du er fortsatt ikke helt hektet av. For du klarer å redde deg inn. Hadde jeg visst den gang da, hvor mye en 2er ville reddet meg i etterkant, ville jeg gjort alt som stod i min makt for å få den. For om et år, kanskje to, kanskje fem, vil du ønske at du la ned innsatsen . Og skal jeg fortelle deg en hemmelighet? En 2´er handler nesten bare   om   å   møte   opp!

    En karakter er alt du trenger. Har du det, er alle muligheter åpne. Du drar på deg alderspoeng fremover, du har studiekompetansen. For én dag, helt plutselig, kommer den. Motivasjonen til å gå på videre. Du finner ut hva du ønsker å gjøre. Ikke la noen idiotiske måneder på videregående ødelegge det for deg. Tro. Meg. 

    Gjør det du må. Snakk med foreldrene dine. Snakk med læreren din. Er det noe jeg har lært av å jobbe med salg, så er det at alle mennesker vil finne frem til en løsning. Lærere er også mennesker. Men du må ta første steget mot å be om hjelp. Det er helt kritisk. Fortell læreren din at du er desperat etter å hanke inn en karakter, og læreren din vil gjøre alt som står i hans eller hennes makt for å hjelpe deg. Foreldrene dine vil hjelpe deg. Vennene dine vil hjelpe deg. Da lykkes du. Da klarer du det. 

    Da vinner du.

    Da er alle muligheter åpne for deg. Men ikke drit deg ut nå. Get your shit together og stå på den siste tiden du har igjen. Du kommer til å takke deg selv 100 ganger for det. 

     

    Dersom det er noe du lurer på, eller sliter med rundt dette, vær så snill å ta kontakt. Da kan kanskje jeg hjelpe deg.

    Nå er tiden for å sette inn støtet. Komme ajour. 

    Lykke til!

    Her er mitt foredrag fra Lier Videregående skole; 


     

     

    Vi leses! 

     

    #videregående #studier #nkh #skole #studieliv #elev #student #dropout #oslomann #oslotips #oslo #tipsogtriks #andreaskeland 

  • 0

    Borte bra, hjemme best?


    Etter å ha tilbrakt noen dager med gale nordlendinger har jeg virkelig mistet all respekt for autoriteter...


    Så var føttene godt plantet tilbake i Oslo etter en fantastisk helg i nord! En skikkelig helg med bare kos, fest og slækk var akkurat hva som trengtes nå. Det svært sjelden man kommer hjem etter en reise å tenker at denne kunne jeg klart meg uten, men denne turen var virkelig etterlengtet og helt spesielt bra! 

    Det forbanna med å reise innenlands, er at du blir teaset ved bagasjebåndet når du kommer frem. De har altså valgt å sette opp en glassvegg mellom innenlands- og utenlands-reisende. Det vil altså si at du har fult innsyn til Tax-free´en og alle de herligheter som der gjemmer seg, men ikke lov til å røre. Så mye penger man kan spare på de få hundre kvadratmeterne der inne.. Så mye godt.


    Nirvana lyser i det fjerne


    Det er alltid sjukt digg å komme hjem etter en tur. Pakke ut. Vaske tøy. Sove i egen seng. Eget bad. Samtidig er det trist når folka man har besøkt har vært av det aller beste kaliber. Da er det ikke like artig å skulle returnere til hverdagen. Skole. Lekser. Jobb. Og dagen i dag har vært en real blåmandag.  

    Det er noe med å bli gammel.

    Kroppen protesterer på utsvevende helger som denne med voldsomt temperament. Skriker, formelig, om hvile og rekreasjon. Hodet derimot, er klart for mer. En liten mis-match der altså. Nok et eksempel på at alderdommen henter meg rolig og forsiktig hjem. Nå går det bare en vei. Ganske ræva følelse i grunn. Å peake i en alder av 26. Sånn går no dagan..


    Vel. Nok sutring. Blåmandag til tross. Nå begynner hverdagen igjen! Og det innebærer et nytt regime. Nå har treningen blitt neglisjert nok til fordel for fest og moro en stund.

    Nå er det tilbake på mølla.

    Kjempe for livet under benkpress-stanga.

    2 reps til. 1 rep til.

    Nytt set.

    Én kilometer til.

    Skisesongen braker igang for fult ganske snart. Da må jeg være klar. For jeg har nemlig det raskeste utstyret nord for Tveita, men ikke evnene til å bære det. For øyeblikket.. Så. De kan ta meg på teknikken, men på kondisen får de meg aldri! ALDRI!!

    1 rep til.

    Én kilometer til.

     



    Egg, havregryn, fisk, rent kjøtt, proteinshaker, protein pannekaker, proteinbarer og mengder med vann er utsiktene for de neste ukene. 

    Ja, nå skal jeg virkelig leve....

    Så har jeg en fantastisk nyhet!!! Men den må nesten vente litt. Det er fortsatt litt hemmelig ;) Men jeg gleder meg til å dele! 

     

     

     

    Vi leses!

     

     

    #trening #reise #ski #hammerfest #blåmandag #aktivlivsstil #protein #oslomann #oslotips #oslo

  • 0



    Men det kan også gi de beste minnene! 



    Kvelden i går ble preget av god stemning, altfor mange allsanger, mye alkohol og Hammerfests´ bruneste pub. Det var topp stemning og alle var glade. Hva mer kan man ønske seg på en regnfylt dag i nord?







    Det fantastiske med et lite sted som Hammerfest, er at alle kjenner alle. Det er fantastisk. For de som bor her. For de som er kjent her. For de som ikke er utenbys fra. Det er ikke fult så artig å være den som setter sin fot på et utested for første gang. 

    Det første som møtte oss når vi kom til døra på "Kaikanten" var nemlig en dørvakt som slapp inn alle, med et fast håndtrykk og et hyggelig "velkommen". Kjentfolka ble geleidet inn på byens bruneste pub. Søster skled inn, som om hun eide stedet.

    Så kom turistene. Brosj og jeg. 

    De fremmede.

    Spørrende, granskende, skeptiske blikk, målte oss fra topp til tå. Så var det legg-sjekk. Nøye tittet han på det gamle utvaskede bildet på bankkortet, utstedt fra Sparebank1 en gang i 2011. Tittet på meg. Tittet på kortet.

    Gryntet misfornøyd at alt så bra ut og at jeg kunne komme inn. Så brosj. Samme prosedyre. Blikket han sved i nakken mens vi smøg oss forbi. Første hinder forsert. 

    Hva jeg nå skal si, kommer til å virke som tatt ut av en film. Ja, en ren klisjé på mange vis. Tro meg, det var akkurat sånn. 

    Vi entret puben, jeg og bror, gjennom de store svingdørene, ser på hverandre med et tilfreds blikk, ser opp for å lete etter søster. Det som møter oss er et lokale som samstemt stopper opp. All kommunikasjon opphører. Musikken ebber ut. Glass klirrer. 50 par øyne løfter seg mot oss. Vi stopper opp. Ser tomt ut i lokalet. Lokalet ser tomt tilbake på oss. 50 par øyne. 

    I det som føltes som en evighet stod vi der. I en episk stare-down med Hammerfests´ bruneste pub. Det lå en anspenthet i luften, som kunne kuttes med en smørkniv. 

    2 sekunder. 3 sekunder. 4 sekunder. 5 sekunder. Som om ingenting har skjedd snur folk seg vekk. Tilbake til sine samtaler. Tilbake til sin øl. Og Marte sine venner strømmer til for å hilse! :) Så mange hyggelige folk, på et så hyggelig sted. Alle trengte bare et øyeblikk til å omstille seg. Så ble kvelden knall!

    Etter noen timer fylte vi våre mager med kebab og pommes frites på "Hjørnet" før vi dro igang et lite nachspiel i leiligheten. Emil og Simen danset swing i noen timer og alt var som det skal på et nach. Så sier søster det hun straks skulle komme til å angre på. Det som bare skulle være en morsom idé. En fleip.

    - "Vi kunne jo tatt nachet på "Linken", det fjellet rett borti her, hehehehe"

    Needless to say, tok det ikke mange minuttene før sekken var pakket med øl, baileys, speilrefleks, gopro, vin, smirnoff ice, en flaste Baileys til frokosten, 4 liter vann og ekstra sokker. Vinterjakkene var snøret igjen, skjerfene surret og skoene knyttet. Jeg så også dette som en ypperlig mulighet til å fortsette min never ending jakt på reinsdyr!!!!!!

    Noen ideer er dummere enn andre, men de kan også ofte gi de beste minnene!

    For å gi et innblikk at hva vi satte ut for å se, låner jeg bildet til gramosphhere.com


    Søster bor da altså helt der nede, ved vannet....

    Vi fikk det nemlig for oss rundt klokken 04:00, at dersom vi løp avgårde, ville vi rekke soloppgangen på Linken aka Storefjell.

    Så, vi la ut på tur!!!! 





    1 time og 40 minutter stod vi på toppen. Klokken var blitt 05:45 stod vi på toppen og skulet ut i mørket.. Så var det bare å vente på soloppgangen.. Vi ventet. I bekmørket. Lenge. 

    Etter en stund måtte vi røre på oss, og tok noen runder rundt lystårnet på toppen. På baksiden fant vi en liten postkasse, med en "hyttebok". Det er klart vi måtte legge igjen en liten beskjed :)

     


    En liten hilsen er tross alt på sin plass!

     

    Men så er det noe med å sitte i 20m/s vind midt på natten, i 3 grader celsius, som ikke fungerer svært godt over tid. Så vi holdt ut til vi så et lite lys i skumringen, før vi ga oss og satte kursen nedover igjen. Mot sivilisasjonen. Mot le. Mot leiligheten. Mot senga. 

    Vi fikk et par bilder før nedturen begynte, heldigvis. Det ville vært svært trist å komme hjem med 20 svarte bilder. 





    Det ble dessverre ingen reinsdyr. Det ble dessverre ingen soloppgang. Det ble dessverre ingen Baileys til frokost. Men herregud for et nach! For en opplevelse! For et minne :)

    Rett og slett.. Legen... wait for it... DARY! 

    Nå er det nok en liten trall med godtfolket fra nord, før hjemreisen i morgen! 

    Ha en riktig fortreffelig aften mine damer og herrer! :)

    God helg!

     

    Og du - Vi leses!

     

    #hammerfest #fest #kaikanten #nach #linken #fjelltur #oslotips #oslomann #ferie #søsterogbror #helg #lørdag

  • 0

    Den store reinjakta!



    Jeg var ganske tydelig på at jeg ville se reinsdyr når jeg kom hit nord. Det var faktisk en av svært få ting jeg satte meg som mål for denne turen. Og bønnene mine har nok blitt hørt. Dessverre har det skjedd en liten misforståelse.. Så du der oppe, du som hørte meg! Hvem du nå enn er.. Jeg sa REIN! Ikke REGN!! For bare noen uker siden avleverte jeg eksamen i kommunikasjon. Hele essensen i faget var å være tydelig i kommunikasjonen, slik at ingenting skal misforstås.

    Det ble i dag ganske klart at jeg ikke har lært mye. For dette var synet som møtte oss i dag morges. Regn, regn, regn. Æsj. Det blir ikke mye reinjakt i slik vær? Vi har heldigvis 1 1/2 dag igjen å gjøre det på!

    Vel, batteriene på kameraene var ladet til max for dagens reinjakt, så noe måtte vi bruke det på. Resultatet følger.


    Besøk av Emil! Kongen av Nordreisa (sted mellom Tromsø og Alta)


    Kongen av "hvor-jeg-nå-enn-befinner-meg"

    Bil

    Fikser noe greier før kveldens fest....

    Medisink utstyr                                                                    (og nei, bildene er i rett rekkefølge)

    Hjemme

    Morgensdagens ekskrementer

    Proviant

     

    Så, når været er bånn, er visstnok det eneste naturlige å ta seg en liten fest :) Lurer på hvordan folka her oppe kommer seg på jobb og skole til vanlig... 

     

    I morgen fortsetter reinjakta. Og da blir det jakt uansett vær. Merk. Mine. Ord.

     

    #blogg #blogger #hverdag #torsdag #hammerfest #nordnorge #oslomann #oslotips #oslo #norge

  • 4

    Dzzzzt, dzzzzzt, dzzzzt....



    ... Det var omtrent sånn denne dagen startet, klokken 05.45. Lyden av en mobil som danser hemningsløst rundt på gulvet ved siden av deg. Synger sitt folks sang. Vekkevisa. Den du aldri hører. Den du alltid sover gjennom. Bzzzt, bzzzt, bzzzt! No one can hear you :)

    Du vet når du er så trøtt at hjernen ikke klarer å henge med på hva som skjer? Når du er så trøtt at du ikke skjønner hvorfor det lyser og bråker rundt deg? Hjernen er så sliten, at den ikke selv klarer å gjøre koblingen mellom alarm og stå opp.. At flyet går om noen timer, virker som lite annet enn en godt bevart hemmelighet. Hjernen min klarte hvertfall ikke lokke frem den informasjonen i dag morges. Det måtte noen slumre til før et lite gnist av aktivitet fikk respons langt baki hjernebarken et sted. Du har kanskje sett filmen Limitless? Scenen der Bradley Cooper plutselig har gått 20 kvartaler, uten å ha noen form for hukommelse av at det har funnet sted? My morning in a nutshell.. 

    Plutselig stod jeg på kjøkkenet med en brødskive i hånda. Jeg kan med hånden på hjertet ikke huske å ha stått opp. Jeg kan hvertfall ikke huske å ha kledd på meg, gått ned, smurt meg en brødskive og begravd hele trynet i den før jeg kom til meg selv. Jeg var nå i det minste våken, og i live. 

    At både Simen og jeg en god time senere befant oss på Oslo S, klar til å hoppe på flytoget er et bitte bitte lite hverdagsmirakel. Et torsdagsmirakel om du vil!

    Det var tid for å legge den trygge hovedstaden bak oss. Neste stopp; Nord Norge! Hammerfest. 1400 kilometer lenger nord ventet søster ivrig. Eller.. I søvne på nåværende tidspunkt, sannsynligvis. 



    Utstyrt til tennene med diverse kameraer og utstyr lurte vi oss gjennom sikkerhetskontrollen og boardet Flight DY320 til Alta. Med på reisen hadde vi intet mindre enn to mobilkameraer, et GoPro med selfiestick og remote control samt et fullblods speilrefleks. Her skulle det dokumenteres!!! 

    Og det aller aller aller beste med å ta tidlig-flyet til Alta, når du er så trøtt at du kunne sovnet stående, er når pappaen på rad 8 ikke har gitt sin datter på 4 nok oppmerksomhet og mat før avreise. En ny sang. En ny vise. På grensen til ultrasonisk. Tynt nok og skarpt nok til å kunne kutte en god gammeldags telefonkatalog i to. Faens unge. Faens far. Det var bare å vente på muligheten. Dra ut selfiestanga. Vente på at far skulle ta seg en toalettpause. Som på bestilling. Et solid kakk i hodet på 4 år gammel jente, og resten av turen gikk som smurt. Det aller aller aller beste med å ta tidlig-flyet til Alta, når du er så trøtt at du kunne sovnet stående, er når jente 4 sover hele veien. 



    Bare å få i seg litt kaffe og dagens baguette. En papp-plate med ost og skinke. Neste stopp, Alta! Ladies and gentlemen, this is the captain speaking. Please sit back and enjoy your ride. 





    Så var det bare å rulle seg ut av flyet, plukke opp bagasjen, finne frem rutetabellen og vente. Bussen til Hammerfest hadde avgang 12.00 og skulle ta oss med på en magisk ferd gjennom Sennalandets vakre natur. For meg som ikke er vant til å ferdes i nord, må jeg virkelig si.. Dette var noe virkelig annet! Så øde, så idyllisk og så sinnssvakt fint. 

    Denne turen har for meg tre hovedmål. 1#, se Marte og hvor hun bor. 2#, se minst et reinsdyr og 3#, nordlys. Jeg har vært så heldig å se nordlys før, men altså.. Det vil jeg se igjen! Men akkurat disse reinsdyrene har vist seg utover dagen å være ganske viktig for meg det også.. En videoserie vil bli presentert når jeg kommer hjem, der dere får bli med meg i jakten på reinsdyr. Jeg kan meddele at dag 1 ikke har gitt resultater. En skandale å regne. Heldigvis noen dager å gjøre det på. Dog hører jeg noen innfødte mumle surt at de ikke er ute på beite for øyeblikket. Jeg gjentar; En skandale. 

    Uansett; nyt noen fantastiske bilder av naturen her oppe! 









    Og etter en sååå lang dag, med sååå mange inntrykk, smaker det eeeeekstra godt når søster lager mat til brødrene på studentbudsjett! For en Hammerfesting, betyr det hjemmelaget gryte, på indrefilét av reinsdyr... For det er det nemlig ikke mangel på her opp! Så sånn sett kan jeg kanskje si at jeg har sett reinsdyr..? Eller..? Godt smakte det hvertfall :D Nei, godt dekker ikke.. Legendarisk er ordet jeg leter etter! Ah, for en gryte ;) Studentgryta!











    Så nå er det bare å nyte livet, få besøk av Marte nr.2 (ikke på bildet ;) ) og vatte opp med litt snacks og film!

     

    Skriver ned dette som en meeeeget fin dag! :) Fortsettelsen blir bra! Hvis reinsdyrene leverer... 

     

    Fortsett å tune inn, det setter jeg veldig pris på! Og om bare noen korte dager, kommer dokumentaren "Jakten på reinen!"

     

    Vi leses :)

     

    #nordnorge #hammerfest #familie #ferie #norwegian #gopro #foto #hverdag #høst #torsdag #oslomann #oslotips #oslo #norge #blogg #blogger #reinsdyr

     

     

     

  • 0

    Chat og øl med Malla! 



    Det skuffer aldri når Malin inviterer med på en øl! I dag var intet unntak ;)

    Vi skulle møtes for å chatte litt over en øl, før hun skulle ha meg med på en liten overraskelse! Kjenner jeg Malla rett, ville det nok være en konsert på et lite tøft sted i sentrum. Det var hvertfall det jeg hadde sett for meg. Og jeg gledet meg :) Hva hun egentlig hadde planlagt, skulle vise seg å være noe helt annet.

    Vi møttes på jobb, stakk ned på Peoples og bestilte hver vår tørsteslukker. Halvliter for frøkna, en Nøgne IPA for herren. Det var kanskje ikke så dumt med en øl før hva som skulle skje. 

    Praten vekslet mellom det hverdagslige og det personlige, som det alltid gjør. Men nysgjerrigheten for hva hun skulle overraske meg med, ble stadig større. Det var noe som ikke stemte helt overens med at vi skulle på konsert. Jeg fikk ikke helt satt fingeren på det, men det virket bare ikke riktig. 

    Jeg hadde nå uansett sett for meg at vi skulle vrenge inn på Sentrum Scene når vi etterlot oss to tomme ølglass i det summende lokalet. 

    Det var feil. Malin satte fart over plassen og trippet opp trappen til et bygg jeg aldri har vært inni tidligere. Der stiller hun seg foran et skilt, snur seg mot meg og gliser fra øre til øre.. Hva i alle verdens dager....??? 



    SALSAKURS??!!! Hahaha

    Førstereaksjonen var at jeg holdt på å dø av latter når jeg skjønte hva jeg var i ferd med å begi meg ut på.. SALSAKURS!! Det er kanskje det siste i verden jeg kunne forestilt meg å bli med på! 

    Men så kom panikken. Danse.. Danse??? Skal jeg faktisk inn dit, for å DANSE?? For de av dere som har hatt æren av å se meg danse, så skjønner dere hvorfor dette fremmet et voldsomt ubehag i meg. Én ting er nå at jeg ikke er god til å danse. En helt annen ting er at jeg ikke har kontroll over egen kropp når det skal kombineres med musikk..! 

    Jeg tror Malin skjønte at jeg ikke akkurat var Guds gave til danse-kunsten, og skjøt heldigvis fort inn at hun selv ikke eide motorikk. Det gjorde jo saken på et vis noe bedre da :)

    Anyways, så kommer vi opp i et langt smalt lokale, der det kryr av mennesker. Noen i treningsklær, og andre stivpyntet. En dame fortalte oss at hun hadde danset Salsa i 6 år. 6 år?! Hva i alle dager skulle jeg få ut av et kurs med slike som henne? Heldigvis viste det seg at dette kun var et kurs for nybegynnere, og at de aller fleste hadde samme forkunnskaper som oss. Altså null :p





    Vi kastet oss i det, og danset som gale i én time! Og det skal jeg fortelle dere, at Salsa.. DET er gøy :D Altså, kroppen min er ikke bygget for dette. Jeg kan ikke bevege lemmer og ledd slik som noen av disse menneske kan.. Men likevel, herligheeet så morro :D

    Og instruktørene var gode, og tok det i rolig tempo. Og da mener jeg virkelig rooolig tempo. Et steg, en bevegelse av gangen. Og før timen var over danset vi noe som kanskje kan minne om Salsa! 



    Nå vel! Det blir nok ingen Salsa-danser av meg, og ei heller Malla, om jeg kan være så ærlig, men altså dette var så gøy!! 

    Så takk for en fantastisk overraskelse Malin, dette kommer jeg ikke til å glemme :P 

     

    Og til alle dere som lurer på om dere har en Salsa-danser i magen.. Dette er gratis, og varer i 8 uker :D 

    Gi det et forsøk! Om ikke annet, få en ordentlig latter, en helt vanlig onsdags kveld :D

     

    I morgen setter jeg og brosj kursen mot nord. Da skal søster få besøk i Hammerfest! Det gleder jeg meg voldsomt til ;) 

     

    Så - Vi leses :) 

     

    SALSA!!!!

     

    #salsa #dancing #oslotips #oslo #onsdag #hverdag #høst #danse #dansefeber

  • 0

    Det er ikke deg det er noe galt med, det er meg.. 





    Og det vil jeg virkelig at du skal vite..!

    Vi har holdt på siden høsten 2013 du og jeg. Vi har hatt en fantastisk ekteskap. Jeg har virkelig ingenting vondt å si om deg. Men vi er nødt til å ha en prat.. 

    Jeg husker så godt den dagen vi møttes. I regnet. En høstdag i 2013. Du var så vakker og fin. Jeg var litt nervøs for å treffe deg. Jeg visste jo tross alt nesten ingenting om deg. Jeg hadde hørt fra venner og bekjente at du var bra, men lite ante jeg om hva vårt forhold skulle utvikle seg til å bli. Du tok meg ved første møte. Klisjeen med kjærlighet ved første blikk skulle vise seg å eksistere! Det høres kanskje teit ut, men hva kan man si.. When you know, you know..!

    Det jeg kommer til å huske aller best med vårt ekteskap er hvordan vi var totalt ærlige med hverandre. Vi så hverandre på gode dager og vi så hverandre på dårlige dager. Noen ganger har jeg vært så sliten og sur på deg, at jeg har følt for å gi opp. Men det var egentlig aldri noe alternativ. Jeg visste godt at det aldri kom til å skje. Du var der for meg i tykt og i tynt. 

    Du har gjort meg til den jeg er i dag. Et bedre menneske. Du har lært meg hva jeg er i stand til. Du har lært meg å kjenne meg selv! Stundene vi har delt. De fleste med mange andre, men de beste når det bare har vært du og meg. 

    Men nå er det slik at dette ikke kan pågå lenger.. Nå er det slik at jeg må se på situasjonen i livet mitt. Ta noen vurderinger. Og tro meg. Jeg har sett på det fra alle kanter. Alle muligheter. Alle vinkler. Dette går ikke lenger. Jeg må rett og slett prioritere. Og du har blitt for dyr i drift... :(

    Som fattig student har jeg ikke råd til å holde på slik som dette lenger. Jeg er nødt til å kutte deg ut. Kutte kontakten. Og aller helst vil jeg at du lar meg være i fred. 

    Ikke ring meg. Ikke kontakt meg. Bare la meg være i fred. Det er eneste måten jeg kan klare å komme over deg.. Men vit at jeg elsker deg av hele mitt hjerte, og alltid vil gjøre det. Den dagen jeg er klar igjen, kommer jeg løpende tilbake. Jeg håper du kan vente. Jeg håper du ser at jeg sliter. At jeg ikke har noe valg...

    Men 500,- pr mnd for å trene blir rett og slett for mye. Det er så mange andre der ute som er billigere. Det er så mange andre der ute som kan tilby nesten det samme som deg. NESTEN! 

    Det er så mange som er nærmere der jeg bor. Det er så mange som har bedre åpningstider enn deg. Også er det en som også bor i Tønsberg.

    Så det er med tungt hjerte jeg sier deg opp, mitt kjære medlemskap. Det er med tungt hjerte jeg melder meg inn på EVO. 



    Min elskede! Vi sees igjen! Når ting er annerledes! Når jeg er klar. Da skal vi trene sammen igjen. Da skal vi trene hardt!

     

    Mitt kjære SATS <3 

     

    #sats #evo #studentlommebok #blakk #cash #onsdag #oslo #oslotips #hverdag #savnedeg #kommertilbake #kjærlighet #trening #aktivlivsstil #nopainnogain 

  • 0

    Så var virkelig den tiden på året igjen..



    Så var det virkelig blitt høst. Dagene blir kortere. Kveldene blir lengre. Temperaturen faller og rimet lusker på morgenkvisten. Jakkene blir tykkere og skjerfene bedre knytt. Vi er rare. Nordmenn. Bor halve året i temperaturer ned mot hva du finner i kjøleskap og frysebokser. Å bo i et land hvor man kan oppbevare kjøtt vinteren gjennom. Ute. Uten at det råtner. Hvor vann blir til is.

    Det byr på utfordringer. Det byr på mange kjipe opplevelser. Sludd. Skitne gater. Våte sko.

    Men vinteren som er i anmarsj byr også på årets vakreste eventyr. Vinteren betyr for meg skisesong. Og den nærmer seg!! Med stormskritt!! For alle oss som er velsignet med synets gave, og har muligheten til å oppleve alt det vinter-Norge har å by på, er ikke dette slutten på sommeren. Det er begynnelsen på vinteren. 



    Når snøen ligger tett i Holmenkollen, og solen skinner. Skiene er spent fast og skoene klemmer godt rundt anklene. Drikkebeltet er fylt med deilig kaldt vann, og en liten kvikk lunsj. Kanskje en Solo venter i sekken? 

    Når man har muligheten til å gå på ski på dagtid. Uten at løypene er pakket med mennesker. Når det er stille i Marka. Det er bare lyden av naturen, din egen puls og ny-glida ski som svever på skyer av fløyelsmyk snø. Skogen for deg selv. Naturen for deg selv. Det finnes absolutt ingen bedre følelse enn å komme frem til målet, og kjenne ryggen være godt mørnet etter lange drag gjennom folketom skog. Eller følelsen av å nå toppen av Styggemann en vakker søndag i januar. 



    Det er i slike stunder minner skapes og du kjenner på det å leve. Det er i slike stunder man kan sette seg ned og nyte noen minutter i ro og mak. Se opp. Ta inn alle inntrykkene naturen har å by på. Komme seg vekk fra storbyens tjas og mas. Høre lyden av skogen. Nyte utsikten fra verdens tak. Nyte at man har muligheten.







    Ja. Høstens mørke senker seg stille og rolig over oss. Peisene tennes og stearinlys kommer frem. Om noen uker spennes skiene på. Dette skal bli en fantastisk vinter! Jeg gleder meg!

     

    Vi går en flott tid i møte ^^

     

    Ønsker dere alle en riktig god kveld og god natt!

     

    Og du, vi leses! :)

     

    #vinter #høst #tirsdag #ski #holmenkollen #oslo #oslotips #kvikklunsj #styggemann #rosignol #blogg #foto #oslomann #trening #helse #aktiv #aktivlivsstil

  • 4

    Noe av det tristeste som finnes.. 

    ... er når du sitter der og venter. Forhåpningsfull. Gleder deg. Du har tatt tid ut av kalenderen din for å la noen andre inspirere deg. For at noen andre skal dele noe med deg. Noe du ønsker å høre mer om. Noe du interesserer deg for. Noe du kanskje til og med brenner for. Også får du levert noe flatt. Noe uengasjert. Noe upersonlig. 

    Overskriften din lover. Overskriften din gir forventninger. Noen forventer kvalitet. Noen forventer krutt. Svært sjelden forventer man for lite. Svært ofte forventer man for mye. Når overskriften er det beste som leveres, er det noe galt. 

    Jeg snakker om lærere. Jeg snakker om ledere. Jeg snakker om jobbsøkere. Jeg snakker om foredragsholdere og jeg snakker om underholdere. 

    Du har tatt tid ut av dagen din for å snakke til meg. Jeg har tatt tid ut av dagen min for å høre på deg. Scenen burde være satt. Forutsetningene burde være klare. 

    Dessverre ikke alltid. 

    Jeg forstår hva du forventer av meg. Du forventer full oppmerksomhet. Du forventer at jeg skal være sulten på å lære. Du forventer kanskje deltakelse? Vet du hva? Det skal du få. Om du evner å holde på oppmerksomheten min. Om du evner å engasjere meg. Jeg er her fordi jeg interesserer meg for hva du har å si.

    Det du ikke kan forvente er forkunnskaper. Det du ikke kan forvente er at salen leser dine tanker. Da har du ikke gjort prep-worken din godt nok. Når responsen er laber, skift taktikk.

    Ellers har du ikke forstått hva som skal til. 

    Nå skal du høre hva jeg forventer av deg.

    Jeg forventer at du forteller meg det du skal fortelle meg, som om det er den viktigste oppgaven du har i livet akkurat nå. Jeg forventer at du har forberedt deg nok til å kunne se på meg når du snakker. Se på salen når du snakker. Ikke notatene dine. Ikke skjermen din. Jeg forventer at du gir 100%. Full gass. 

    Mest av alt- Jeg forventer at du klarer å lese reaksjonene mine. Reaksjonene til salen. Vit når du mister oss. Vit når du må hente oss inn igjen. Og for all del. Vær så snill. Ikke bli oppgitt over de som ikke virker engasjert. Uttrykket ber en om å se seg selv i speilet før man peker på andre. Dette er et fint øyeblikk til å tenke over nettopp det. 

    For de som sitter der, forventer noe. Du som står der må levere. Du må se viktigheten i din rolle. Mennesker styres av følelser. Følelser er en magisk ting. De kan få deg opp. De kan få deg ut. De kan motivere. De kan drive. De kan skape.
    De kan drepe.

    Det finnes ikke grenser for hvor trist det er, når engasjementet dør. Når salen sakte men sikkert soner ut. Mobiler kommer frem. Hvisking i hjørnet utvikler seg til halvgjemt latter. Pcer går i dvale. Folk forlater salen. 

    Jeg har fått oppleve noen fantastiske talere.
    Jeg har dessverre også fått oppleve noen forferdelige.

    Derfor ber jeg deg, kjære lærer. Leder. Jobbsøker. Foredragsholder. Underholder. Engasjer. Vis entusiasme. Vær kreativ. Snakk høyt!! Forklar. Beveg deg. Bruk rommet. 

    Vi ønsker å bli revet med. Vi vil oppleve. Vi vil lære.

     

    La oss.

     Følg meg også på facebook @oslomann og Instagram andreaskeland

  • 0

    En stolt traver, nede for telling



    Det er ikke mange dager siden jeg fortalte dere om tapet av et familiemedlem :( Det har vært en ganske turbulent periode her i Kirkeveien 40 de siste ukene. Vår gamle Bosch, hvil i fred, som gikk fra oss på tragisk vis. Jordan som den siste tiden har vært en trofast hjelper i en tung tid.. En stolt traver. Og Ariston, som kom inn i husstanden forrige uke. Som har blitt en del av familien på sin lille, korte tid i leiligheten. Herlighet, hun ble jo bare kastet inn i det. Men hun har utført sine arbeidsoppgaver på en fortreffelig, upåklagelige, ja nesten legendarisk måte. Hun maler som en katt når hun spiser matrester c") 

    Og det er ingen tvil om at Jordan, som i en periode har vært svært overbelastet, har hatt godt av avlastningen hun har fått etter Aristons´ plutselige inntog. Men jeg trodde ikke det var så ille. Jeg visste ikke at situasjonen var som den var.. Hun sa aldri noe.. Jeg har jo merket tendensene når jeg har brukt henne. Når hun har sveipet over panner og kjeler. At hun har hatt en svak svikt. Men jeg kunne aldri ha forutsett hvor langt nede hun egentlig var.. At hun var så nær bristepunktet, så lenge.. :( Jeg skulle ha skjønt.. Jeg skulle ha visst.. 

    Det var i dag det var nok for henne.. Det var klokken 21.30 hun falt. Et enkelt sveip over panna, med noen gamle tomatsaus-rester, skulle være dråpen.. Bruken av henne hadde går over til misbruk. Ryggen brakk i et kort, lavt dunk. Hennes dager i tro tjeneste var tilsynelatende over. 

    Men nei.. Ikke på min vakt! Unnskyld ordbruken, men IKKE FAEN! Ikke igjen! Ikke enda en gang! 

    Det var i et øyeblikks klarhet jeg skrek til Torger at han måtte hente gaffa-teipen! Det tok kun et sekund før han skjønte dramatikken som utspant seg på kjøkkenet..! Han bykset over stuegulvet og inn på soverommet! Røsket verktøykassa ut fra skapet, tømte den på hodet utover gulvet! Fant teipen, manøvrerte kroppen 180 grader, kastet seg opp fra sittende posisjon og stormet ut på kjøkkenet! Der var allerede støtte-pinnene funnet frem og lagt klart rundt hennes slanke kropp! Hennes nydelige, bøyde, men ødelagte kropp.. Såret var dypt.. Det gikk hele veien gjennom, og kun noen slintrer av plastikk holdt henne sammen.. Vi surret den sølvfargende superteipen hardt rundt henne.. Holdt henne i live! Strøk på henne. Vekket henne tilbake til liv! Og i et gisp etter luft, våknet hun fra døden! Strålte mot oss. Som en takknemlig hund, som er blitt reddet fra avgrunnen.. Hun var tilbake! Såret, men tilbake! 

    Ikke igjen! Ikke på min vakt! Ikke enda en..! Heretter skal ting LEVE i vår leilighet! Det skal jeg sørge for! Og det skal de vite, alle eiendelene. At dersom noe skjer, står jeg klar. Parat. Til å gjøre hva som trengs, for å bevare denne familien. Det skal de vite, at hos meg er de trygge. Hos meg skal de leve!

     

    Kirkeveien 40 har nettopp reddet et liv. Kirkeveien 40, er livets leilighet. 

     




     

    #Jordan #Jordanvethvordan #pålivogdød #livet #redningsaksjon #førstehjelp #ikkepåminvakt #brukketrygg #overlevelse #kjærlighet #familie #oslo #oslotips #mandag #hverdag

     

     

  • 5

    <Blogg innlegg>



    HTML, CSS, HTML color codes, klemmer og paragrafer. Margin, boarder og padding. Koding suger.

    Og, lørdag var kode-dag! Da kom brosjan til by´n for å lære storebror hvordan den digitale verden fungerer! Dere husker kanskje mitt stille, desperate rop om hjelp her om dagen? Ja, jeg ble svart! Simen tok ansvar. Simen kunne hjelpe!!  Og herlighet hvor mye det var å sette seg inn i.. Hvor begynner man når man ikke kan noenting? Hvordan lærer man bort til en som ikke har noe forkunnskaper..? Det skal du ha Simen, du er en tålmodig type! 

    At dette ville bli en sammenhengende motbakke fra første kode, til vi skulle lande på endelig produkt, er nok noe du hadde forutsett tidlig på dagen. Det var vel derfor du hadde kjøpt inn intet mindre enn 12 halvlitere til oss. Her måtte det alkoholer til, for å gjøre dette interessant. 



    Etter litt mat, begynte dypdykket inn i det mørke, ukjente HTML universet. For min del var det som å bade i selve kjernen av the matrix. Tall, koder, bokstaver og klemmer svede rundt i en grøt av uforståeligheter. Det regnet koder på Røa denne mørke oktoberkvelden. 

    Ettersom tiden gikk, og vi kom stadig lenger ned i den digitale avgrunnen, slo også alkohylene inn for fult. Det var neppe en fordel. Jeg har vært så heldig å finne Ina Anjuta sin bloggside, der hun deler gratis bloggdesign med sine lesere. Dette dannet også grunnlaget for hvordan vi kodet oss frem. Problemet var at vi i den blindende rusen av Tommassi og IPA ville begynne å freestyle.. Noe som innebar snarveier og kreative løsninger. Noen få timer senere satt jeg igjen med en halvfungerende blogg, der ingenting hang sammen. Og hva verre var; Det gamle malsettet, som tross alt hadde fungert helt ok, var borte for godt. Forduftet. Never to be retrieved. Så, nå var vi bare nødt til å fortsette reisen mot storhet. En reise vi på dette tidspunktet på ingen måte lenger var skikket til...

    Resultatet? Vel.. Søndag morgen våknet jeg til en bloggside, hvor jeg bare husket brøkdeler av hva vi hadde gjort kvelden før. En kveld der vi ikke fullførte jobben. Sånt blir det ikke fin blogg av. 







    Heldigvis, har jeg nå fått tatt en gjennomgang med Ina, fått lastet inn et godt template, og fått endret på småting jeg ville gjøre. Og jeg tror jeg har lært. Koding er ikke lett. Og det blir ikke lettere av man tyller i seg øl og vin underveis i prosessen. Men nå er jeg fornøyd. Nå er det bra! 

    Jeg retter en enorm takk til Ina, til Simen og til... Ja, de to, for all hjelp og innsikt! 

    Nå er bloggen bra, nå er eksamen levert, og billett til Hammerfest bestilt! Avreise torsdag for å besøke søster!! :D Dette ligger an til å bli en svært bra uke! 

     

    Håper dere tuner inn for mer snadder fremover!

    Vi leses!

     

    #bloggdesign #gratisdesign #blogg #design #html #css #koding #mandag #hverdag #oslo #oslotips 

     

    </Blogg innlegg>

  • 0

    Så var det endelig over - EUFORISK!

     


    Fotograf: Kong Matthias Hannisdal

    Klokken 16.45 var det over! Det var endelig over! Herreguuuud så digg den følelsen var ^^ Kort sagt EUFORISK!  

     

    Ryggen verker, hodet blobler, bena svikter og rommet lukter som en merkelig blanding av fjøs og død.. Det var nok ikke langt unna 35 grader i rommet når vi trykket på knappen. "Lever oppgave". I 6 dager har vi vært der. I 6 dager har vi ledd der. I 6 dager har vi grått der. Kranglet. Slitt. Jobbet. Det lille kontoret vi har hatt som hjem denne uken. 6 dager. 60 timer. Men så var den levert!! Eksamen i Kreativ metode! Endelig :D

    Jeg må bruke denne lille teksten til å takke mine fantastiske eksamenespartnere Linn og Pernille! For noen jenter! AH! En fantastisk gruppe, som jeg ikke ville byttet med noen i verden! Det er så sykt hvor tett man kommer på hverandre i løpet av noen korte, intensive dager slik som dette. Vi har lært hverandre å kjenne på nye måter vi ikke ville gjort ellers, og vi er blitt så sammensveiset som bare en eksamensgruppe med tidspress kan bli. For en uke siden kunne jeg ikke vite når Pernille eller Linn var slitne før de sa det selv, eller viste tegn til det selv. Nå. I dag. Nå kan jeg fortelle deg når Linn er i FERD med å bli sliten. Sannsynligvis før hun er klar over det selv. Samme med Pernille. De trenger ikke si noe. Man merker det. Lenge før det kommer frem. Det er stresset med å jobbe så tett. Det er magien. Jeg elsker guppa jeg er på! 

    Det aller beste er hvor flinke vi har vært til å passe på hverandre! Passe på at vi spiser, får i oss nok vann, lufter oss og når man trenger pause. STAS, hehe :) (internt.no ;)) Sa noen Heimkok?


    Resultatet at av 6 dagers arbeid har manifestert seg på papir!! :O


    Og for min del akkurat nå er ikke det viktigste hvilken karakter dette står til, men at jeg har kost meg hele uka :D Jeg har ledd så jeg har fått krampe, jeg har smilt fra øre til øre, og produktet vi presenterer til sensor er et produkt jeg står 100% inne for. Og jeg vet at mine partners in crime gjør det samme! Lange dager. Sene kvelder. Alt til tross, dette har vært en fantastisk uke!

     

    Også er det lov å kose seg når man har levert eksamen da. Så da måtte det nesten bli en rask tur på TGI. Jeg undres om dette plutselig er blitt gruppens stamsted...? Tja. Hvorfor ikke! 



    Hva er det hun sier, hu #Else ? Det er lov å være blid :D

     

    Vel. I går ble det en tur opp til Røa for å henge med brosjan etter eksamen, og det ble noen øl, så kom meg ikke hjem før etter eksamensjobbing i dag, som også vil si at jeg ikke har dusjet på en stund.. Dermed kaster jeg meg i dusjen nå før jeg feirer denne kvelden enda litt mer med noen øl på Bislett! Kanskje sees vi der ;) ?

     

    I morgen får du lese om hvordan jeg i går natt ble kongen av HTML-koding! Og hvorfor jeg kanskje ikke burde kalle meg kongen av HTML-koding likevel.... Vi sees a! 

     

    Og du, vi leses! 

     

     #nkh #eksamen #studier #livetpånkh #søndag #hverdag #oslo #oslotips #blogg #foto #tgif #øl #freedom #ferdig #livetass

  • 4

    Skulle man sett! Free stuff :D



    "Kunne du tenke deg å motta noen produkter fra Nivea?" spurte hun. "Hæ?" Om jeg har lyst til å motta noen produkter fra Nivea?

    Såpass mange av dere har visst vært innom og tittet litt på siden her, at jeg hadde dukket opp i en liste der jeg kunne få en gratis goodiebag full av deo, såpe, kremer og aftershave lotion! 

    Om jeg takker ja til free stuff? Ja det kan du banne på :D Dette syns jeg var stas, og i dag vasket jeg min vel-meislede kropp i en deilig og velduftende Nivea-såpe! Armhulene er knusk tørre takket være en svært effektiv Nivea deo :) Så, jeg får vel erkjenne at jeg har latt meg kjøpe. Av toalettsaker. Der har dere min pris. Det er min verdi. Nå gleder jeg meg til å smøre meg inn med Nivea fuktighetskrem i kveld :) Takk til #Nivea

     

    MEN OVER TIL NOE ANNET!!

    Nå er vi snart ferdige med eksamen :D :D :D 

    I dag skrev vi ferdig tredje og siste oppgave, og har nå bare vedleggsliste og litteraturliste igjen! 7 effektive arbeidstimer en lørdag gjør susen, gitt. Og 6,5 av de var virkelig effektive, det skal dere vite. Selv om de siste var nær å drepe meg.. Aldri før har jeg opplevd å bli regelrett forbanna over et bilde som ikke passer inn i et word-dokument som jeg ble i dag.. Når hodet smelter innvendig og kroppen skriker etter hvile.. Du er så nær så nær å fullføre de siste delene av oppgaven.. Så er det av alle ting å sette inn BILDER som skal stoppe deg fra å fullføre... Rettere sagt 30 bilder, men likevel.. Jeg var i ferd med å kaste macen i veggen når plutselig overskrifter skulle begynne å bytte plass også. Og altså! Det er ikke at det egentlig er en vanskelig arbeidsoppgave å utføre. Jeg har da gjort dette noen ganger før ;) Men det er noe med at man kjenner at man ikke lenger har noen lunte å gå på. Det er ikke nok bensin i kroppen til å orke set-backs.. 

    Da er det greit å gi seg tidlig. Da er det greit å ta seg en tur til pappa for å drikke litt vin, spise litt god mat og få brosjan til å lære meg litt koding ;) Det blir stas! Eksamen leveres i morgen, og da skal dere få en svært lykkelig oslomann!

     

    Så; kos dokk! Vi leses :) 

     

    #freestuff #eksamen #livetpånkh #livetpåck #høst #lørdag #helg #studie #spons #livetass

  • 2



    Aldri før har jeg sett på maken til feit due... 

    Nei, dette er altså det største jeg har sett på due-fronten i hele mitt liv.. Vi har jobbet med eksamen i hele dag, og var ute på en liten luftetur da han kom vaggende. Fra ingenting dukket den feite lille krabaten plutselig opp rett foran oss. Og det mest naturlige spørsmålet jeg klarte å tenke på var "Hvordan i alle VERDENS dager, har den dua der klart å komme hit?" Altså.. Han må jo ha vagga hit hele veien fra et eller annet sted? Men kanskje enda mer interessant er jo det uunngåelige spørsmålet "HVEM ER DET SOM HAR MATET DEN, OG MED HVA????" 

    Det eneste passende navnet på han, måtte bli Mons.

    Den må jo ha spist hele due-familien sin og en halv MacDonalds fabrikk :S Altså, når du er due, og har dobbelthake! Da veit du at det er noe gærent.. Samtidig syntes jeg ganske umiddelbart synd på den feite fuglen. I dagens samfunn, hvor vekt og kropp er blitt så viktig som det er blitt, hvordan takler han hetsen, som jo bare er naturlig å regne med at han er utsatt for, fra de andre duene? En ting er å ha noen kilo for mye på kroppen som menneske. Men i det øyeblikket du snakker om en dues vekt, og du fortsatt kan snakke om noen KILO for mye, er det blitt ganske heftig, spør du meg!

    Jeg nekter også å tro, at det finnes et eget sted for duer der de kan få kostholdsråd og treningsveiledning. Og når du som fugl er satt på denne jorden for å fly, men etter aaaaaall sannsynlighet ikke innehar evnen til å bøye fysikkens lover, blir jo nettopp denne vaggingen den eneste formen for mosjon han kan ta seg til. Sitte der på sin feite stjert, mens han ser de andre duene fly høyt over hodet hans. Sannsynligvis kaller de han stygge ting også. Kan ikke være lett å vare kanskje verdenes eneste overvektige due..

    Uansett; Jeg måtte nå ta noen bilder av udyret, og fikk noen bilder som jeg selv ikke føler illustrerer godt nok hvor forbanna stor denne dua var. Det var så vidt den gadd å flytte seg når jeg satte inn jakten på den. Om den bare dreit i meg, eller prøvde å flykte aner jeg ikke. Det ville nok ikke fremstått så forskjellig anyways..







    Pernille var også på pletten og fikk filmet meg, som dokumenterte den enorme dua... Takk for det Pernille ;) Ser ut som jeg virkelig er en samla type.. 

    video:img1038

     

     Så slik har dagen i dag foregått.. Og bestemor, vi har jobbet veldig godt med eksamen i dag, så du trenger ikke å bekymre deg for at jeg bruker mye tid på alt annet ^^, Men takk for at du bryr deg, det er såå hyggelig :D 

     

    Nyt kvelden folkens, god helg!

     

    Og du, vi leses! 

     

     

    #due #oslo #oslotips #oslomann #fredag #tgif #helg #eksamen #studier #nkh #livetpånkh #livetpåck #livetass #hverdag #blogg #foto #feit #trening #kosthold

  • 1



    Senior moments....

     

    Jeg har i alle år følt at jeg har kontroll på digitale og tekniske ting.. Alt fra spill og programmer til pc, data, mobiltelefoner, tablets og ja.. you name it! Jeg har følt meg som en folk kan spørre om hjelp, og jeg har visst råd. Redigeringsprogrammer, presentasjonsprogrammer.. ja, jeg har forstått de. Lært de. Brukt de! Sånn sett har alt gått på skinner. Frem til forrige uke.

     

    Da begynte jeg å blogge. Og jeg skjønner ikke en dritt! En ting er å poste fra ferdige malsett, slik som jeg gjør nå. Men jeg vil ha mer. Jeg vil ha det finere. Cleanere. Bedre. Ikke bare for min del, men for deres del også. oslomann.blogg.no skal være et hyggelig sted å komme. Det skal være en estetisk reise. En "treat" for øyet. For øyeblikket er det ikke det. For jeg forstår ikke hvordan jeg skal gjøre det annerledes. Jeg forstår ikke hvordan HTML og CSS fungerer. Jeg forsøker meg frem.. Kopierer inn linjer, og tar bort noen andre. Det blir ikke bra. Det skjer ikke noe. Jeg vil at det skal være flott. 

    Jeg føler endelig at jeg skjønner hva det betyr når man snakker om "senior moments". Jeg har ikke lagt mye banktanke i det tidligere, men nå har jeg blitt veldig bevisst på hvordan det er, og hvordan det føles. Det er det øyeblikket, der du forstår at du ikke lenger henger med på utviklingen. Du forstår ikke det "kidsa" prater om, og gjør like selvfølgelig som de knytter skolissene sine. 

    Som de sier i Oceans Thirteen filmen "You´re analog players, in a digital world." Og beskrivelsen kunne ikke passet bedre... 


    Det er den famlende følelsen av å bevege seg ut på en grunn jeg ikke har noen peiling på. Et hav av informasjon jeg bare vil sluke, bruke, utnytte. Men hvor begynner man..? Følelsen av å være tilbake på skolebenken, første skoledag, i første klasse. "Hvordan ser en fugl ut?".. "Hva sier kua?".. 

    Jeg er blitt en digital lettvekter! Jeg er blitt degradert i samfunnet til den gruppen mennesker som undrer seg over hva "kidsa" driver med i disse dager.. Det er slike spørsmål, som får en til å tenke. Reflektere over alderdommen. Hva skal man med livet? Hvor kommer verden fra? Er det noe liv etter døden....? 

    Det er med tungt hjerte jeg innser at jeg ikke kan klare dette helt på egenhånd. Jeg trenger hjelp. Jeg trenger profesjonell hjelp. Noen med tyngde. Noen med kompetanse. Noen som kan lære nye triks, som denne gamle hunden ikke klarer. Jeg trenger en ungdom. Eller en pionér. Eller en med HTML/CSS kunnskap. 

    Dette er et stille, desperat, rop om hjelp.

    Så; dersom det finnes en der ute, som kan hjelpe, setter jeg umåtelig pris på all den hjelp som kan fåes. 

     

    Jeg sitter her. Jeg venter.

     

    #Blogg #Oslo #Oslomann #html #css #torsdag #oslotips #høst #gammel #seniormoments #gammel #hjelpesløs #foto

  • 0

    LYS I STUA!!! WOoooooOOOHooooOOOOO!!!!

     


    Så var det ENDELIG lampe på plass i stua :D I denne kroken har det altså vært så mørkt de siste ukene, etter at høsten satte inn.. Minnet mer om et åsted enn en stue. Stas. Men nå, takket være tante, er stuen opplyst og kooooselig! :) Det liker vi! Klare til å gå vinteren i møte. Merk dere Torger som henger opp tøy, som den gode kona han er!

     


    Men dagens beste anskaffelse må likevel sies å være denne snasne lille saken :D En splitter ny selfiestick! Nå skal det dokumenteres for harde livet. Regner med at dere er like gira som meg ;) 

    har jo dagens eksamens-jobbing gått sin vante gang i eksamens-huset vårt. Metoder for å være kreativ høres kanskje litt diffust ut, og jeg kunne ikke sett for meg selv for noen uker siden hvor effektivt det kunne være. Men la meg gi dere et eksempel på hvor sykt effektivt det kan være å sette kreativitet i system. 

    Vi satte oss ned for å idémyldre til oppgaven, og ga oss selv 2x5 minutter. På de minuttene skulle vi skrive ned så mange ideer vi klarte om hva vi kunne gjøre for å løse oppgaven, på post-it lapper. Før du leser videre.. Hvor mange ideer kan du komme på i løpet av 10 minutter, som løser problemet "gjør en togstasjon attraktiv for barn og unge"? Stikkordsform holder i massevis. Gjett..

    Her er hva vi produserte på totalt 10 minutter. Hver post-it representerer én idé.



    Vi har i løpet av 10 minutter produsert rundt 200 ideer. Etter at vi grupperte like ideer sammen, satt vi igjen med omlag 160 unike ideer. Jeg tror vi har nok å jobbe med de neste dagene :)

     

    Takk for meg!

    Og du, vi leses!

     

     

  • 2

    Kort dag, full kontroll! Rekreasjonstanteterapi


    Når du er drita sliten, er det ikke mye som slår en god lamme-middag med god rødvin i glasset! Fantastiske tante varter opp fattig student med et herremåltid av de helt sjeldne! GLEDE!!!

    Følg med på denne... Hodet er så fult av tanker at du ikke klarer å plukke ned noen av de til én fornuftig tanke.. De surrer bare rundt der, som om de hang på et mylder av forbipasserende tog som raste avgårde i alle retninger. Du stirrer tomt foran deg mens du trasker den vante veien gjennom parken på Sagene. Det er kaldt. Veldig kaldt. Du er så sulten at magen knytter seg som om du skulle være i ferd med å få krampe. Bena verker etter å ha stått, gått og stressa rundt hele dagen. Tunga er tørr som en ørken. Du prøver å mane frem minnene om forrige gang du drakk litt vann. Sender en sonde ned i hjernen etter informasjon. Tomhendt returnerer den til et kommandosenter på lavgir. Feriemodus. Æsj.. Den sulten gnager igjen.

    Bzzzzt sier døra, før du går inn og drar deg opp trappene til andre etasje. Mot leiligheten til tante. Som passasjer på en svak bris treffer den neseborene dine. Lukten. Lukten av stekte rotgrønnsaker. Og. Lukten av lam! Lammestek.. Og noe annet. Noe som er vanskelig å få helt tak på.  

    I døra blir du møtt av verdens hyggeligste smil. Et varmt smil! Et hjertelig smil :) Ah, jeg elsker å være på besøk hos tante Merete :D Prestetanta som banner mer enn kids i gata! Verdens kuleste. 

    Inne er maten klar, stearinlysene tent og rødvinen i ferd med å skjenkes i glassene. Den siste lukten oser mot meg. Det kunne jo ikke være noe annet. Hjemmelaget rødvinssaus.. VANN i munnen!

    Du VET når du setter deg ned, at dette blir et herremåltid. Du VET at dette kommer du til å nyte. Hver bit. Hver slurk. At dette blir en fest! Og når tennene synker inn i perfekt tilbredt kjøtt, deilig rødvin treffer leppene og kroppen endelig får slappet av, treffer du "the sweet spot". Den fantastiske følelsen der alt er i balanse. Hvilepulsen slår kontrollert blod ut i kroppen som gjenvinner varmen den gryende vinterkulden hadde frarøvet den. Ny bit. Ny opplevelse. Ny slurk. Onsdags-roen senker seg. Senker seg over deg. 

     

    Nyt kvelden. Og du- Vi leses! 

     

    #tantebesøk #oslo #lam #vin #høst #vinter #blogg #onsdag #rekreasjon

  • 0

    Opppppp.... og neeeeed......

     


    Bursdag feires med Feltstudie på Nationaltheatret, der Pernille står for kaffe og kanelboller :D En nydelig start, på hva som skulle bli en jækla hektisk og ustabil dag... Den rareste på en stund, kan man kanskje si! :p 

    Etter dagen i går, som inneholdt en 10,5 timers monstereksamensøkt, skulle vi bruke dagen i dag til å finpusse oppgave 1! Vel, det ble nok mer jobb enn som så..!

    Vi satte igang med å besøke forskjellige steder i Oslo for å kartlegge litt til oppgaven. 












    Møtte på Jeanett også gitt :D Guess we know what station you picked... ;) 

    Så var det back to the office! Borte bra, hjemme best :D 

    Men så var det jo bursdag da... Nevnte jeg det? ;) Og det må jo feires, selv om det er midt i eksamen. Dermed føltes det svært naturlig å ta sitt fillerista studentbudsjett med på en bedre Prosecco-lunsj, med BLT Sandwich på TGI i KayJay! 



    Og!!! Bursdagsbarn får BURSDAGSKAKE :D

    video:gopr0234

     

     

     

    Og SOM det smakte med litt fantastisk mat og drikke til lunsj, for nå hadde vi allerede holdt på i ca 7 timer i dag, og jeg tror ikke jeg var den eneste som gikk på reservebatterier :P 

    Uansett; vi spiste og vi koste oss før vi satte kursen tilbake til "huset" vårt! Vårt trygge, kjære hus. Og der skulle vi møte på endel utfordringer som gjorde at timene plutselig begynte å fly... Og som de fløy.. Jeg tror egentlig ikke noen av oss helt skjønte hvor sent det var blitt, og hvor slitne vi var, før vi satt der alle tre, og stirret på en setning på skjermen. Uansett hvordan vi vred og vrengte på den, kunne vi ikke for harde liiiiivet få til en klar formulering av hva vi ønsket å si.. Dette er altså tre mennesker, som er så dypt inne i en eksamensoppgave, at vi har løst problemstillinger på løpende bånd i timesvis. Komplekse, store problemstillinger. Nå var vi altså redusert til et iq-nivå mange hakk under barnehage-nivå, og "at best" på sjimpansenivå. I ca 15 minutter jobbet vi med formuleringen av ÈN setning.. Goddamnit! Og det hjalp ikke stort at stemning oss imellom var på nivået der vi kranglet om hvorvidt vi burde si "på" stasjonen, eller "ved" stasjonen...

    Vi tok til fornuften, fullførte setningen, lagret dokumentet og takket av for i dag. 12 timer etter at vi møttes på Nationaltheatret...

    DA var det bare å sette kursen hjemover. Hjemover til min elskede 55" FullHD LED-TV. Italia-Norge på skjermen. Spaghetti bolognese i kjøleskapet. En kveld som kunne bli en av de sjeldne. En kveld for historiebøkene.. Jeg raser inn døra, AKKURAT tidsnok til å få med meg den euforiske orgasmen av et mål vi serverte, signert Alexander Tettey! FOR EN KULE!!! De azurblå italienerne lå under i Roma, mot lille Norge! Vi var gruppevinnere! Vi var i EM! Jeg ropte. Jeg skrek. Jeg hoppet. Jeg danset! Med all den energien som fantes igjen i mon kropp, jublet jeg hemningsløst i sikkert 3 minutter til ende.. Det var himmelen! Sååå sliten.. SÅÅÅÅÅÅ glad!!! 

    Den neste lille timen husker jeg ikke så mye av. Neglene er bitt inn til roten. Hjertet må ha stoppet minst 15 ganger. Ved en Italia-sjanse er jeg 90% sikker på at jeg var klinisk død. Jeg husker ikke helt hva som skjedde.. Jeg var lykkelig, men livredd. 

    Så kom smellen..... Og den kom hardt.. På verst tenkelige måte. Så godt som et selvmål å regne. En fadese av helt episke proposjoner.. Har du ballen i eget felt, under press, på stillingen 0-1 mot Italia, med en fot i EM, skal den BANKES UT, ikke dempes ned... Da går det som det går... Men fy faen som gutta jobba. De skal ha all den credden de kan få! Dette har vi fortsatt i vår hule hånd! Dette har vi fortsatt alle sjansers mor til å dra i land. Jeg gleder meg! Jeg gruer meg!

    Nå må denne karen sove. For denne karen er ødelagt. Etter en emosjonell roller coaster.. I morgen smeller det igjen klokka 9. Da skal vi drepe eksamen. Da skal vi naile alt :)

     

    Takk for at du leste, jeg håper du har kost deg :)

     

    Du, vi leses! 

     

    #oslo #blogg #nkh #livetpånkh #tirsdag #eksamen #proseccolunsj #sliten

  • 0

    Så var vi igang! 


    Første eksamensdag er over etter 10,5 timers slit! Sjukehus lang dag, og nå koker det BRA i topplokket.. Aldri har heller spaghetti med dolmio og karbonadedeig smakt bedre heller ;) 

    Kreativ metode, er ikke noe å kødde med altså! Seriøs oppgave på g, som vi brukte noen timer på å få hodet rundt. Ta for deg en togstasjon, og gjør den mer attraktiv for barn og ungdom! Skal si at jeg ikke har tenkt mye på hvordan man kan gjøre en togstasjon mer attraktiv for barn og ungdom så mange ganger tidligere, mens nå er det alt som surrer rundt i hodet mitt.. 

    All honør til Pernille og Linn, som forøvrig har bursdag i morgen, for en monsteretappe av en førstedag!! Forrige eksamen endte med litt tight tid siste kveld, og mye lok før levering, så nå er ideen å unngå det stresset ved å jobbe som gærninger til vi har kontroll! 

    Vel, nå får vi håpe NSB følger godt med på denne bloggen og tar kontakt for noen kreative innspill i løpet av neste uke, for dette blir det gull av! Håper vi...


    Idémyldring igang!!! Har 11500 bilder av fullskrevet tavle, men vi vil jo ikke gi bort for mye inspirasjon til våre medstudenter, så det får bli med noen overskrifter gitt ;) 

    Såpass får jeg vel røpe da, at det er Nationaltheateret som er under lupen atm, og der er det mye å ta tak i mtp denne oppgaven :)





    "For å finne kreativitet, prøv å se verden annerledes", sa folk...


    Så dette er vårt krypinn denne uka! Regner med å tilbringe oppimot 50 timer på dette lille rommet innen mandag morgen... 





    Håper dere fortsetter å titte innom, for det er en ære å skrive for dere :)

     

    Stay tuned for more!

    #Studie #Eksamen #livetpåck #livetpånkh #Studietid #lesehest #nsb #nationaltheateret #jernbaneverket #

     

    - Vi leses :D

  • 2

    In 3... 2... 1... 

     

    Så var det eksamensuke på g... Shiiit! Og jeg er trøtt i t r y n e t!

    Pernille og Linn, mine partners in crime på denne eksamen, møter meg om svært kort tid.. Vi får eksamen utlevert klokken 09.00 og har da 168 timer på oss til å skrive, intervjue, tegne, skissere, idémyldre, konkretisere og finpusse før innlevering mandag morgen neste uke, klokken 09.00!

    Kjenner jeg er svært spent på hva eksamensoppgaven blir! I timene har vi jobbet stort sett med idéproduksjon rundt kjøpesentere, så jeg håper virkelig eksamen er i samme gate! Spennende blir det uansett, og jeg tenkte å la dere få et unikt innblikk i hvordan vi jobber med oppgaven. 

    Så; Da er det bare å brygge opp kaffe, stacke up med redbull, hamstre inn sukker og tre på seg nerdebrillene! Her skal det leses så det flagrer i lærerbøkene, skrives så tastaturet smelter og idémyldres til vi spyr regnbuer alle tre

    Bilder og mer kommer senere ikveld, og da er vi forhåpentligvis godt igang allerede :D 

     

    Stay tuned, og ønsk oss lykke til!!!

     

    - Vi leses!

  • 0

    En æra er over

     

    For noen uker siden skjedde det som aldri skal skje.. Det som gjør at et grøss iler nedover ryggen. At kaldsvetten pipler. Med et skjønner du at din tilværelse er i ferd med å endres drastisk. På ubestemt tid.. Det er som om tiden stopper opp, og livet passerer i revy. Samtidig håper du at det er en feil. En glitch. At det bare vil gå over. At det var en drøm.

    Du forsøker igjen. Ingenting. Du forsøker igjen. Samme resultat. Hjertet slår raskere og håndflatene blir klamme.

    Det er et faktum. Etter 14 års trofast tjeneste er det slutt. Finito. Ødelagt. Hun er død. 

     

    Det var for ganske nøyaktig fire uker siden jeg stod der på kjøkkenet. Med armene hengene livløst ned langs siden av kroppen. En tåre trillet nedover kinnet da det gikk opp for meg. Hun så helt frisk ut.. Det var da bare noen timer siden jeg hadde sjekket til henne sist gang, og da var alt som det skulle. Men nå var det altså over. 

    Gjennom hodet mitt spant alle minnene forbi i et rasende tempo! Alle de sene kveldene, alle de tidlige morgenene. Alle stundene med latter og glede. Tykt og tynt! Hun gjorde alltid som jeg ba om, hun mukket aldri. Så elegant og stolt hun var, av hva hun kunne. Ivrig ropte hun alltid på meg når hun var ferdig! Selv når jeg ikke var hjemme, pep hun ivrig av lykke, der i sin kjedsomhet. 

    Nå vil jeg bruke denne stund til å takke deg, min elskede Bosch oppvaskmaskin, for alt vi hadde sammen. Alt du har spart meg for. All den glede du i stillhet og beskjedenhet har tilført denne leiligheten i Kirkeveien 40. Du la grunnlaget for en fantastisk hverdag, og for noen fantastiske måltider. Det var ikke en innbrent ostebit du ikke kunne overtale til å gi slipp. Ikke en tomatflekk du ikke kunne sjarmere i senk. 

    Du ble tatt fra meg så altfor raskt. Jeg fikk ikke engang tatt et siste adjø. Ikke en siste vask. Ikke en siste klem.

     

    Nå har jeg de siste 4 uker tatt oppvasken for hånd. Men tro ikke, Bosch, at noen har tatt din plass. Zalo Frisk sitrus har kun vært en venn for meg, ikke noe mer. For meg er det bare deg. For alltid!



    I går var huseier innom med ny oppvaskmaskin, og koblet opp for oss. Det var en rar stund. Det vil aldri bli det samme, kjære Bosch. Hun er ikke i nærheten av hva du var. Men hun har lovet at hun ikke er her for å ta din plass. Hun er her kun for å bistå oss i tiden fremover.. Livet fungerte ikke uten deg her. Kjøkkenet hopet seg opp av skitne tallerkner og kopper, kjeler og panner. Jeg har lovet henne at vi skal behandle henne godt, til tross for smerten det er å tenke på deg hver gang jeg ser henne. Hun er flittig og trofast, så vi lar henne føre din arv videre for nå. 

    Min kjære Bosch. Jeg håper du har det godt i oppvaskmaskinhimmelen.

    Rip

    Familiens seneste tilskudd. Ungfolen Ariston. Forhåpentligvis en verdig arvtaker





    Sukk... Vi leses

     

  • 3

    Roma. Flomlys. Regn. 90 minutter. 11 mot 11. 1 ball. 3 poeng. EM i Frankrike i potten. Vær så snill

     

    Så forbanna digg!!!!!! 


    Jeg har ikke ord for hvor viktig det var å vinne denne kampen!!!!! Da lever EM-drømmen i beste velgående :D Endelig! De siste årene har vi hatt et landslag som ikke har evnet å vinne de viktige kampene.. Og det mener jeg ikke kampene mot de største lagene, men kampene mot de lagene som MÅ slås, for å nå et mesterskap! Varmen som strømmer om i meg etter 2-0 mot Malta, en kamp som MÅTTE vinnes, kan ikke sammenlignes med mye annet! Nå er vi igang. Vi er i sonen. 

     

    Så.. Gutter..

    På tirsdag venter italienerne på oss.. Et lag som i kveld ble klare for neste års EM i Frankrike.. Et lag som svever høyt på en lykkens sky. Og da, ber jeg dere gutter. Jeg ber dere om å legge igjen hodet i Oslo. Alt som trengs i bagasjen til Roma er hjertet. Et hardtbankende, stolt norsk hjerte. På vei mot noe stort. På vei mot noe legendarisk. På vei mot historiebøkene.

    Det har ikke vært lett å følge landslaget de siste 14 årene. Spillet har variert, og vært tidvis godt. Resultatene har uteblitt. Når det har telt som mest. Når vi hadde muligheten til å skrive historie. Hjernen har tatt over. Tankene har ødelagt. Fallhøyden. Det safe. Det feige. 

    Det norske folk trenger et mesterskap i fotball igjen. Det er godt å ha nasjonen sin representert i det celebreste av selskap, i verdens største sport. 

    Vilje. Guts. Taklinger. Blod. Svette. Tårer. Det er oppskriften som kan realisere drømmen. Dere er klare. Dere er forberedt. Dere har det i dere. Våg å tro. Våg å satse. Våg å ofre alt. 

    Når bena skriker i et syrehelvette av smerte, lungene kjennes som brennende ildkuler, pulsen slår som trommestikker i panna, synet snevrer seg inn og kroppen skriker etter pause.. Det er da vi går på jobb. Det er nå vi bretter opp ermene. Det er da vi mobiliserer. Mobiliserer krefter som ikke finnes. Fra de mørkeste dyp. Dyp kun viljen kan gi oss tilgang til. Dyp der hjernen må glemmes. Fornuften må glemmes. Et løp til. En takling til. Lokk frem satan! Lokk frem stoltheten. Blø for drakta. Blø for landet. Blø for Norge!

    Bulgaria har falt for våre føtter. Kroatia har falt for våre føtter. Som i storhetstiden. Malta falt i dag, for våre føtter. Italia står for tur. Historie kan skrives. La tirsdag kveld være en kveld vi forteller om til våre barn. Høsten vi slo alle. Høsten vi etter 14 års tørke, tok oss til nok et mesterskap. 

    Det er meldt regn over Roma tirsdag kveld. Det er dette fotball handler om. Ingenting gratis. Ingenting av seg selv. Regn. Flomlys. Blod. Svette. Tårer. 

    Det ligger i deres hender. Dere har min støtte. Dere har Norges støtte. Dra nå. Gjør jobben. Returner som helter.

     

    Vi gir alt. Alt for Norge...! 













  • 0

    Olsenbanden eller vors?

     

    Halvveis inn i den 9 Olsenbandenfilmen i rekken, kokte telefonen av vors-snaps og invitasjoner! Når en enkel mann da i tillegg blir fristet med gratis alkohol, var det raka vegen til Carl Berner og spontan-vors på freddaskvelden :)

    Min gode venninne Anne overtok leiligheten sin for 2 dager siden, og tenkte at et lite minivors ville være den perfekte måten å innvie "The Crib!"

     

    Og man får det ikke mere moro enn man lager sjæl :D Og har man ikke Twister tilgjengelig, lager man det selv av innpakningspapir! Dét er kreativ tenking i praksis det, folkens ;) 

    "Valgfritt lem, til avdeling 5!!!!"


     




    Jækla fornøyd med egen kreasjon!

    Kvelden tok ikke slutt før 6 i dag morges, og da var alle sanger fra 90-tallet runda, sunget, ut-dansa og anlegget orket rett og slett ikke mer, og tok kvelden! Synd for oss, som kunne holdt det gående enda ;)

    Det er rart hvordan de spontane kveldene ofte blir de aller, aller beste :D For min del, sykt hyggelig å se Anne og Ida igjen, som jeg ikke har møtt på en stund, og fantastisk å møte Morten og Rolf! To knakandes gode, kjekke typer fra nord! Mener bestemt at vi landet på at Morten var moderne pen, og Rolf tidløs vakker.. Spennende! Finnmark og Troms har produsert to fine eksemplarer der, altså!

     

    Så var det å dra seg opp fra sofaen der jeg crasha, til en aldri så liten arbeidsøkt på morgenkvisten! Atas, hvor jeg er deleier, begynner å ta form, og det er speeeennende tider for unge gründere :)

     


    Medeiere Torger og Simon, going at it! 



     




    Så er det alltid morsomt å få litt feedback på nattslige aktiviteter på snap utover dagen :D

     



    Fantastisk kveld i går, og en morgen totalt avhengig av kaffe! Så var det bare å gjøre seg klar til landskamp i kveld.. Det smeller på Ullevål, og det skal jeg bevitne hos pappa, med trynet fult av Taco! Kan Norge komme seg til EM allerede i aften da tro? Vi heier på Norge og Bulgaria :D

     



     

    Så peeps, vi leses

  • 3

    Endelig fredag!! 

     

    Så var helgen kommet, det er tiiid foor fredags kooooooooos! 

     

    Og i dette tilfellet betyr det å sove til klokken 14... Ideen var å våkne uthvilt av seg selv i 10-tiden, men siden jeg ikke la meg altfor sent tenkte jeg at alarm var unødvendig. Når skal jeg lære.. Da ble det 13 timers søvn i natt, og det er jo digg det! Da trenger jeg ikke sove igjen før til uka en gang..

    Men fredag er ikke helt fridag. Stæsj må gjøres. Frokost må spises, kaffe må lages. Middag må planlegges. 



    Dersom jeg ikke får i meg havregryn til frokost, med rosiner og mandler, får jeg rett og slett ikke en god start på dagen! Avhengighetsskapende det greine der altså. Men med det innabords, og 13 timer søvn i ryggen, burde alt være klart for en produktiv og bra dag ;) 

    Så begynner jeg tross alt med ny eksamen på mandag i Kreativ Metode! Da er det lurt å bruke helgen på å pugge power pointer, lese gjennom boka og gjøre seg klar til en ukes gruppe-hjemmeeksamen!



    Kreativ Metode... 

    ... er rett og slett et fag, der vi trener på å la kreativiteten blomstre. Det er et fag der mottoet er "ja, og" istedenfor "nei, men". Jeg har skjønt i løpet av de siste 4 ukene hvor fantastisk viktig det er å være i et skapende miljø når man idemyldrer. Et miljø der JA OG gjelder! Hvor ofte har du ikke opplevd å ha en god idé, som du har pitchet til venner, familie, kjæreste eller bekjente, og førstereaksjonen har vært "nei men...-EtEllerAnnet" - Det lar seg ikke gjøre.. - Det er ikke sånn vi gjør det her.. - Nei, det blir for dyrt.. - Men da må vi jo...? 

    Det er så viktig når man kommer med en idé, eller blir presentert for en idé, at man tenker muligheter og løsninger, istedenfor hindringer! I en god idé, vil hindringene komme av seg selv etterhvert! Det er ingen grunn til å skulle konfrontere de allerede i dette stadiet! Tenk fritt, tenk galskap, ALT ER LOV i idémyldring! 



    Det sier seg selv at vi ikke kan si JA til absolutt alt. Det ville endt i endel utfordringer, gjeldssituasjoner og sinnsyke ting.. :P Men poenget er at man skal tømme seg for ekstreme ideer! La alt komme på bordet, ja, selv de sykeste ideene. Og når alt er på bordet, begynner man å assosiere! Noen kommer på ideer til hva man kan gjøre istedenfor, og hvordan man kanskje kan få det til likevel. Sånn skapes gode ideer. Fra det ekstreme og urealistiske, og konkretisere det ned til noe gjennomførbart.

    Ofte i forelesningene har vi skapt ville ideer som feks kjøpesentre med levende elefanter og dinosaurer, innendørs berg og dalbaner som tar deg fra butikk til butikk og resepsjoner som svever over bakken. Etter å ha jobbet med ideene, endte vi kanskje med en idé om et kjøpesenter med en egen liten park, der det kan være små attraksjoner for de minste, og at senterets dyrebutikk kan vise frem sine dyr. Resepsjonen blir kanskje hevet med et trinn, og satt midt i senteret for å være godt synlig. 

    Bare når jeg har snakket med folk om å begynne med blogg, har "nei men"- holdningene vært den første reaksjonen folk har møtt meg med. - Er ikke det useriøst da? - Skal du bli en sånn en du da? 

    Marte, min søster, og jeg, satt og snakket her om kvelden om altmuligrart. Så nevnte jeg dette med at jeg har tenkt på blogging, og hun sa "Ja, så kult! Det hadde du sikkert gjort kjempebra :D"

    Og utifra den praten som fulgte den kvelden, sitter jeg her nå med dere og skriver om altmuligrart :) Marte er et genialt eksempel på en som tenker "ja, og"! I løpet av den praten skulle denne bloggen handle om alt fra sminke, til å løpe fra Petter Northug, til å reise til alpene for å vise dere dårlig skiteknikk :p Resultatet blir noe helt annerledes tilslutt, MEN IDEENE LEDET TIL HVA DET ER I DAG!!!! Man drømmer seg bort, man ser på elementene, konkretiserer og lander de, og ender med et resultat som er et sted midt imellom! 

     

    Marte aka MEAHHHH :D


    Så; før jeg kaster meg rundt her, med litt lesing, jobbing og etterhvert en forfriskende løpetur i høstkulden, vil jeg oppfordre dere alle til;

    Vær i "ja, og" modus når dere blir presentert med en idé! Det er ikke sagt at det faktisk blir sånn, men kreativitet skapes i den prosessen! I verste fall kan utfallet av "nei, men" være at ideer drepes, og ingenting blir noe av. La ideene blomstre, la ideene vokse, og med tiden vil den tilpasse seg. Og har den livets rett, vil den før eller siden ende i noe konkret :) 

    Marte, I love you! 

     

    Allright folkens, vi leses :) 

     

     

     

  • 3

    Hei og hopp, og velkommen til min blogg!

    Det er hyggelig at du har funnet veien gjennom verdensveven til nettopp denne siden :) 



     

    Jeg er en Oslomann, 89 modell for de som lurer, som egentlig er fra Nøtterøy! flyttet til Oslo for mange mange år siden, og ser nå på Tigerstaden som mitt hjem :)

    Jeg studerer Kreativ Markedskommunikasjon på Høyskolen Kristiania, og er ferdig med min bachelor der i 2018. 

    Det er det ingenting jeg elsker mer enn å reise! Utover dette er jeg medeier i ATAS AS, jobber i Aftenposten deltid og trener så ofte jeg orker og kan! 

     

    Jeg håper du fortsetter å titte på bloggen her fremover, og jeg skal prøve å gi deg noe snadder å lese om ;)

  • 5

    Jeg mener bestemt at jeg var igang med en historie til dere...? 

     

    Jo! 

    Åsted: Rimi. Tid: 11.44, lokal tid. Lokasjon: Nær Majorstua.

    Èn karbonadedeig, 3 kiwi på tilbud og en snus var dagens handleliste.

     

    Skoledagen er slutt og jeg er innom butikken, som jeg ofte er, på vei hjem. Rundt siste sving før kassene skjønner jeg at det er en aldri så liten kasse-kø i anmarsj. Et uoversiktelige antall handlere er tydelig på vei til å synkront avslutte sine handleturer. Den ene dama dytter en toppet handlekurv foran seg, i et snirklete tempo. Jeg anser mine sjanser som gode til å ta innersvingen på samtlige, dersom jeg klarer å avansere kvikt, hele omveien rundt frysedisken. Raskt kalkulerer jeg at denne plutselige fartsøkningen kan spare meg for potensielt minutter i kø, bak horden av handlere.

    Jeg så en annen vei. Latet som ingenting. Ventet på mitt snitt, et øyeblikks uoppmerksomhet. Dama med vogna så vekk, og jeg tok sats..

    Noen silkemyke kattesprang steg senere stod jeg der, først i køen, mens jeg fornøyd skuet tilbake på de sjokkerte handlerne som ilet til. Handlerne som hadde tapt kampen. For sent ute. Tempoet jeg hadde satt igang, hører ikke hjemme i en vanlig matbutikk og hendelsen ble tydelig lagt merke til av handlerne på den andre siden av frysedisken, som tappert, men til ingen nytte, hadde forsøkt å utligne rykket mitt. Men som svenskene, russerne, sveitserne og verdenseliten forøvrig har erfart utallige ganger med Northugen´n, er det kun ryggen igjen å beskue.

    Barneskirenn!!!!

    Så står jeg nå der, med én karbonadedeig, 3 kiwi på tilbud, og skulle be jenta i kassa om en snusboks. Noe andpusten. Stolt og fornøyd med min småpene og halvfrekke matbutikkmanøver.

    Kassa ved snusskapet var tydligvis ute av drift, så køen hopet seg opp bak meg i reservekassa. Kry av min triumf og med et lekent smil, unnskylder jeg meg for å sende henne ut på løpetur for å hente snusen til meg i en annen kasse. Og bedre ble det ikke av at vi stadig misforstod hverandres suppe av overdrevne håndbevegelser og en altfor høflig innestemme, som gjorde effektiv kommunikasjon nær umulig. Etter uttallige forsøk, mange pekefingre, noen hode-rist og noe som føltes som uendelig minutter med fomling og et etterlengtet bekreftende, avsluttende nikk, var den snille damen tilbake bak betalingsapparatet, klar til å motta sin betaling for varene. Vi lo rart til hverandre, og utvekslet nølende smil. Kundene bak, syns ikke dette var på nær like festlig som oss. Jeg kunne høre kjerringa med den toppa kurven banne lavt for seg selv. Jeg kjente øynene deres knivstikke meg i nakken. Nå var jeg "han karen"....

    Smilet satt løst, og fingrene gled raskt over pin-paden. Klar for å evakuere as soon as possible etter endt handel. Foret den lille terminalen med adgangskoden til alle mine kronasjer... 

    Biip, biip, biip... Kronasjer jeg straks skjønte at jeg ikke var i besittelse av... 

    Det er i sekundene mellom det normale og fortvilelse man kan kjenne sitt eget hjerte. Eller rettere sagt, ikke kjenner sitt eget hjerte. 

    Kort sagt; Kort avvist! 

    Jeg kunne høre tankene til handlerne i bakgrunnen. Det var en blanding av latter, håning, medlidelse og forbannelse. For enkelte ble nok balansen i universet gjenopprettet. Karma hadde lagt sine lange kalde, klamme hender rundt min bare hals. Jeg kan sverge på at det skyet for solen ute samtidig.

    Slukøret tok jeg mine varer, spaserte forbi køen, og tilbake i butikken. Forbi de dømmende blikkene. De hånlige fnysene. Karbonadedeigen fant atter sin plass i kjøleskapet. Kiwiene la jeg pent tilbake der jeg fant de. På toppen av haugen. TilbudsKiwiene.. 3 for 10,-. Et kupp.

    Selv forsvant jeg med halen mellom bena ut av butikken og hjem til den trygge leiligheten, hvor jeg raskt konstaterte at NEI, Vipps fører ikke over penger umiddelbart. Og meget klar over at jeg er nødt til å finne meg en ny lokalbutikk... 

     

     

    Jeg måtte likevel snike meg raskt inn i butikken igjen, for å vise dere et gløtt av åstedet. Der fadesen fant sted, tidligere i dag. De sier jo at kriminelle ofte returnerer til åstedet. Vel. Her er det nå...


    Bildet illustrerer altså nogenlunde hvordan kjerringa med den toppa vogna har oppfattet hele situasjonen, fra ca samme sted. 

     



    Heldigvis, har dagen medført mye bra også. Bestått eksamen, 2.gangsintervju og nytt GoPro! I tillegg; Trening; Check! Digg middag; Check! Slenger ut noen bilder som dere kan kooooose dere med i ny post hvis jeg får fiksa litt på formatene (Som ikke funker helt som det skal atm..) ;)

     

    God aften godtfolk - Vi leses!

     



  • 7

    ... Slik skulle dagen i dag starte.. For dette startet VIRKELIG ikke som en særlig god dag!

    Èn karbonadedeig, 3 kiwi på tilbud og en snus var dagens handleliste. Alt lå til rette for en heeelt vanlig tur på butikken. Situasjonen som fulgte, skulle bli dagens flause.

    Mer om dette i neste innlegg.

     

    OG; Jeg må bare få beklage at designet på bloggen ikke er helt oppe og nikker enda! Det kommer så fort jeg får googla meg litt frem :)

     

    Men først; Vi spoler litt tilbake! 

     

    Mine damer og herrer! Ladies and gentlemen! 

    Det er min store ære å ønske nettopp DEG velkommen til denne lille bloggen om en helt vanlig Oslomann. Jeg har en stund nå ønsket å fortelle litt om min hverdag i Tigerstaden, og du vil i tiden fremover bli tatt med på en noe merkelig reise inn i min artige og noe snodige verden. 

    Kort om meg;
    Alder: 26
    Fra: Nøtterøy, bodd i Oslo siden 2008
    Student og deltidsansatt
    Driver egen bedrift med roomien - Nyoppstartet
    Digger: Trening, fotball, salg og reising
    Blir star-struck av: Alle som har vært på tv. Eller i avisa. Eller på radioen. Eller kjenner noen som har det..

    De siste årene har jeg jobbet fulltid i Aftenposten, og nå i høst tredde jeg over i studentenes rekker på Campus Kristiania. Tre spennende år ligger foran meg, og forhåpentligvis får jeg feire min Bachelorgrad med deg sommeren 2018.

     



     

    Som student på Norges Kreative Høyskole, vil jeg fortelle deg om mitt studie, Kreativ Markedskommunikasjon, hvordan jeg jobber mot å få drømmejobben og gi deg et unikt innblikk i hvordan kreativitet skapes i mitt hode. Som tidligere salgsleder, nåværende selger og selvstendig næringsdrivende også dele noen tanker rundt markedsføring, retorikk og kommunikasjon. 

    Med min upåklagelige hobbymosjonistkondisjon, vil du også få bli med meg på EVO og i noen strabasiøse forsøk på kondisøkter i lysløyper, parker, fotballbaner og skitrasseer rundt om. Og, fortvil ei! Det blir også masse artigheter rundt mitt elskede Manchester United og fotballfaglig tullprat.  Kanskje tar jeg deg også med på noen artige ferier og turer? Ja, vi får se da vettu :)

    Uansett; Her blir det masse bilder, videoer, morsomheter og historier, i tillegg til noe faglig fra jobb og skole! 

     

    Da har du fått en idé om hvem jeg er, og hva dette blir til. Jeg starter mitt bloggeventyr med en liten gladsak fra i dag :)

     

    Den Magiske Timen

    For selv om dagen startet som en dårlig parodi, skulle den få et solid oppsving noen timer senere :D

    Klokken hadde så vidt passert 13.00, og jeg var endelig kommet noe til hektene etter fadesen på butikken, da gladmeldingene begynte å strømme på. Jeg gjennomførte min første eksamen på nesten 7 år for noen uker siden, og i dag var endelig tiden inne for å få resultatet. Individuell hjemmeeksamen i Kreativ Markedskommunikasjon. Allerede tidligere i dag hadde enkelte begynt å få resultatene, men min klasse lot vente på seg. Det var da en glede å åpne følgende beskjed på tæletutten;

     



    Følelsen var god på forhånd, men herlighet så digg det var å få det bekreftet! Jeg har ønsket meg tilbake på skolebenken lenge, og da er det greit å få den første huket av. "Bagged and tagged"! Det er tross alt rundt 2300 dager siden sist jeg leverte en eksamen. 

    Jeg er fortsatt opptatt med å påføre stuegulvet seriøse, og sannsynligvis alvorlig traumatiserende danse-moves, da Vipps-appen kunngjør at jeg har fått cash på konto! Cash på konto, betyr at jeg endelig kan fikse GoPro-kameraet jeg har ønsket meg så lenge, og er klar for en vinter med ski, hyttetur, nyttårsfester og videomekking! :D 

    Bestått eksamen, og GoPro i boks, gjør ikke byrden noe lettere for et gammelt eikegulv! 

    Så, nå begynner godnyhetene for alvor å endre dagen.

    Men vent! Det er mer!!!

    For en uke siden var jeg på intervju for jobben som Studentambassadør på skolen, en jobb jeg tror vil være midt i blinken for meg, og studiet jeg holder på med. Så ringer telefonen. De var fornøyd med det første intervjuet, og vil ha meg tilbake på et andregangs-intervju! Wooop woop! 

    Alt dette skjer mellom klokken 13.00 og 14.00! For en fantastisk, magisk og herlig time! Love it

    Sånt kan man leve lenge på :) 

     

     

    Takk for at du leste mitt aller aller første blogginnlegg noensinne! Jeg håper jeg får underholde deg med mange mange mange innlegg også i tiden fremover, og at du ikke løper skremt fra meg pga dette første, noe nølende og snublende forsøket :)

     

    Nå blir det mat og trening, før litt jobbing i aften! Får jeg tid, kommer historien fra butikken før leggetid! :) 

     

    Vi leses :)